Akk, her ser man hva det kan føre til å gå litt grundig til verks med studier for å få fram noe bra. Aino har hospitert på verkstedet her for å bli godt kjent med vikingtidstreskjæring, og har virkelig forstått dette med den stramme minimalisme, kombinert med kraftig effektmakeri som preger mye av vikingtidens treskjæring. Dette er et lokk til en typisk lang vikingkiste, slike kister som de gjerne satt på og rodde, og som de hadde sine personlige våpen og eiendeler i.
Kistelokk i svartor med ornamentikk inspirert av "Akademikeren". (Foto: Aino Ratikainen)
Njål er for tiden den eneste lærlingen på verkstedet, og må jobbe for fire personer minst. Men det går bra, han er blid, lærevillig, og har en stor arbeidskapasitet. I tillegg har vi Gro som fungerer som fjernlærling.
Njål og en cassone som han, Even og Ingrid gjorde. (Foto: Boni Wiik)
Njål arbeider for tiden på Draken Harald Hårfagre med utskjæringer på halen.
Her er bilde av en liten prøve som Ingrid skar i jellingestil. Det finnes sørgelig lite bevart treskjæring i Jellingestil, kun noen få forholdsvis enkle fragmenter. De er til gjengjeld gjennombrutte, noe som er sjelden i vikingtidstreskjæringen.(Dog finnes det hederlige unntak: Pynten som står oppå vogndragene i Oseberg, sengestolper og vindskier i både Gokstad og Oseberg. )
Så om man skal prøve å gjengi jellingetreskjæring er man nødt til å søke inspirasjon fra metallarbeidene, og anta at det ville være nogenlunde likt, slik det ofte er innen de andre vikingtidsstilartene.
Jellingeornamentikk skåret i eik. (Foto: Boni Wiik)
Nålene til nålebinding fra treskjerarverkstaden er ettertraktede for deres kvalitet og skjønnhet. De blir ikke masseprodusert, men lages en og en i samråd med kunden, og følger dennes preferanser og spesifikasjoner, for at format, mål, utseende og materialvalg skal bli helt riktig.
Nålene kan smykkes ut og gjøres meget forseggjorte, eller helt enkle, slik som på bildet. De koster da fra kroner 130,- og oppover.
Hvis du ønsker å få laget nålebindingsnåler eller annet spesialverktøy, ta kontakt med oss: treskjererverksted@gmail.com eller tlf: 930 95 470
To ekstra store nåler av elglegg. (Foto: Boni Wiik)
Som treskjæringens dr.Frankenstein og Igor, satte vi oss fore å gjenopplive Jellingedyret! Et beist som har ligget dødt og glemt i over tusen år. Hvem og hva var egentlig Jellingedyret? Er det en sinna gris eller er det en drage?
Even gyver løs på oppgaven. (Foto: Boni Wiik)
Jellingestil er en av vikingtidens stilarter som var utbredt i vikingenes verden på 900-tallet. Den har navnet sitt etter et lite sølvbeger som ble funnet i en grav man regner med er Gorm den gamles, og hans kone Tyras.
Jellingedyret hadde definitivt ører........ (foto: Boni Wiik)
Sølvbegeret har en bord som løper rundt kanten med to avlange dyr med fire føtter, hestehale, og en pussig nese…
Leire er glimrende til å lage kjappe skisser. (foto: Even Hansen)
Men Jellingedyret fins på masse gjenstander fra samme tid. Sverdhåndtak, smykker, bautasteiner, høvrer, beslag etc. Det kan variere litt, men er allikevel lett gjenkjennelig.
Dr. Frankenstein i arbeid. (foto. Even Hansen)
Er vi inne på noe? Neseslyngen som bukter seg rundt neseborene, det framoverpekende eggeformede øyet, den markante hulkilformede overgangen fra kraniekasse til snute.... (foto: Boni Wiik)
I gamle dagers dyreornamentikk møter man ofte, på den ene side, helt tydelige karakteristiske dyr fra naturen, og på den andre side noen mer fantasiaktige vesener…
De karakteristiske jellingetrekkene finjusteres. (Foto: Boni Wiik)
Alltid gapende med tykke kraftige hoggtenner.
Er dette et passende beist til å sitte i stevnen på et krigsskip? (Foto: Boni Wiik)Det er ørsmå nyanser som gjør om det blir et jellingedyr eller ikke. (foto: Boni Wiik)Leira kan aldri brukes til å gjengi den skarpe presisjonen som man finner i vikingtidens treskjæring, men som skisse duger det. ( Foto: Boni Wiik)Det begynner å komme seg. Jellingedyret som har sovet i over tusen år er i ferd med å våkne... (foto: Boni Wiik)Jellingebeistet er tilbake!!!!! (Foto: Boni Wiik)
Neida, vi øver ikke til neste års juleskuespill. Alle står modell for et bronserelieff vi skal lage. ( Foto: Boni Wiik)
Her ser vi Are som Harald Hårfagres sendemann som spør Gyda ( Ingrid) om hun vil bli kongens frille.
Are står og klapper en imaginær hest på nakken. (Foto: Boni Wiik)Boni mater en imaginær hest, han fikk jobben fordi han hadde størst tomler. (Foto: Eirik Bryn)Asbjørn hopper over Ridderspranget med sverdet hevet, den tøffingen. ( Foto: Boni Wiik)Are prøver å få bølgende foldekast i kappa si med trykkluft. ( Foto: Boni Wiik)Det funka bedre med løping. (Foto: Boni Wiik)
I høst lagde vi en serie med eksklusive treleker, blant annet tresverd og skjold for barn i alle aldere. Man blir jo aldri for gammel for å fekte med tresverd. De er også så vakre og forseggjorte at de godt kan henge på veggen eller over peisen.
Sverdene har klinger i poppel, som er en lett og støtabsorberende tresort som for eksempel brukes i eksklusive kofferter, av samme grunner. De er derfor ikke veldig ubehagelige å bli truffet av, hvis man skulle være så uheldig å kakke noen i hodet med dem. Hjaltene på de store sverdene er gjort i alm, og i bjørk på de små sverdene. De har alle et grep som er surret med lær.
Skjoldene er alle gjort i bjørk, og noen av dem er dreid med bueform, og skjoldbulene er også dreid i bjørk.
Tresverd og treskjold for den kresne leketøykjøper. (Foto: Are Eeg)Den perfekte gave til lekne folk som har alt: De kan fåes med utskjæringer og inskripsjoner etter ønske. (Foto: Are Eeg)
Ønsker du treverd eller andre litt fine leker, ta kontakt: treskjererverksted@gmail.com
Laster kommentarer...
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.