Fra midten av 1400-tallet til begynnelsen av 1500-tallet levde det to flinke herremenn i Sør- Tyskland som regnes som hovedrepresentanter for Sør-Tysk sen-gotisk treskjærerkunst: Tilman Riemenschneider og Veit Stoss. Begge to var dyktige skulptører med store verksteder, de var nærmest virtuoser til å skjære foldekast, og hadde mye patos og følelser i altertavlene sine, som var det dem skar mest av i og med at de levde i en verden hvor den katolske kirken hadde makten og pengene. Hovedforskjellen var at Riemenschneider ikke hadde malere og forgyllere i verkstedet sitt, og som du ser av bildene var nettopp det ganske essensielt for Stoss. Vil du vite mer om Riemenschneider; skjekk ut www.geisfus.blogspot.com. Stoss sine altertavler er enormt pompøse og storslagne, og stilen har i senere tid fått definisjonen «sen-gotisk barokk», noe man vel lett kan skjønne. Jeg har mest sansen for de små, umalte skulpturene hans, som ble veldig populære etter hvert som renessansen vokste fram, da Den Vanlige Mann begynte med å oppbevare kunst i sin egen stue. Men for all del, altertavlene er sannelig imponerende de også, og de bidro vel også til at Veit Stoss ble omtalt som «a miracle in wood»..