Som treskjæringens dr.Frankenstein og Igor, satte vi oss fore å gjenopplive Jellingedyret! Et beist som har ligget dødt og glemt i over tusen år. Hvem og hva var egentlig Jellingedyret? Er det en sinna gris eller er det en drage?
Even gyver løs på oppgaven. (Foto: Boni Wiik)
Jellingestil er en av vikingtidens stilarter som var utbredt i vikingenes verden på 900-tallet. Den har navnet sitt etter et lite sølvbeger som ble funnet i en grav man regner med er Gorm den gamles, og hans kone Tyras.
Jellingedyret hadde definitivt ører........ (foto: Boni Wiik)
Sølvbegeret har en bord som løper rundt kanten med to avlange dyr med fire føtter, hestehale, og en pussig nese…
Leire er glimrende til å lage kjappe skisser. (foto: Even Hansen)
Men Jellingedyret fins på masse gjenstander fra samme tid. Sverdhåndtak, smykker, bautasteiner, høvrer, beslag etc. Det kan variere litt, men er allikevel lett gjenkjennelig.
Dr. Frankenstein i arbeid. (foto. Even Hansen)
Er vi inne på noe? Neseslyngen som bukter seg rundt neseborene, det framoverpekende eggeformede øyet, den markante hulkilformede overgangen fra kraniekasse til snute.... (foto: Boni Wiik)
I gamle dagers dyreornamentikk møter man ofte, på den ene side, helt tydelige karakteristiske dyr fra naturen, og på den andre side noen mer fantasiaktige vesener…
De karakteristiske jellingetrekkene finjusteres. (Foto: Boni Wiik)
Alltid gapende med tykke kraftige hoggtenner.
Er dette et passende beist til å sitte i stevnen på et krigsskip? (Foto: Boni Wiik)Det er ørsmå nyanser som gjør om det blir et jellingedyr eller ikke. (foto: Boni Wiik)Leira kan aldri brukes til å gjengi den skarpe presisjonen som man finner i vikingtidens treskjæring, men som skisse duger det. ( Foto: Boni Wiik)Det begynner å komme seg. Jellingedyret som har sovet i over tusen år er i ferd med å våkne... (foto: Boni Wiik)Jellingebeistet er tilbake!!!!! (Foto: Boni Wiik)
Herlig serie med bilder..
Knallbra gjenskaping av dyret… ;D
Dere gjør sannelig mye artig og interessant forskning!