Tjærebrenning på Dovre er ikke så spesielt, det er nærmest en årlig foreteelse, der man brenner sirlig stablede tjæremiler, av fineste tyri, for å få tjære til impregnering av hus, tak, tau, båt og annet.

Men i pinsen brant vi tjære på jakt etter noe annet enn denne giftige impregneringen. Vi var ute etter den tynne, rene tjurruveien. Det vil si en så ren og tynn tjære,som mulig, brent på lav temperatur, nærmest «svettet» ut av tyrirøttene. For å få det til, må man varme røttene opp i et lukket kammer. I vårt tilfelle, en diger jerngryte snudd opp ned, der tyriveden er inni, og flammene utenpå.denne delen av tjæren er lett og flyter på vann,mens tjæra synker i vann.

Retortebrenning kalles denne teknikken, og her følger en liten oppskrift:

Man begynner med å legge en svær helle litt på skrå i terrenget.

Njål skjærer spor i hella med vinkelsliper, mens Estifanos kløyver opp tyrirøtter, i tynne, og så rette, pinner som mulig.

Sporene skal lede den rennende tjyruveien ned og ut gjennom et hull nederst.

 

Her har Njål slått ned trestolper som skal støtte en steinmur som skjermer tjære som renner ut mot flammene fra bålet. Deretter begynner han å lage tettekanter av leire  for at ilden ikke skal slå inn under gryta.

 

 

 

Steinmuren bygges…

 

 

 

 

Her testes det med vann, for å se om rennene fungerer som de skal…

 

 

Slik ser utløpet ut, der tjæren skal komme.

 

Så begynner stablingen av stikkene. De skal ligge tett!

 

 

Når stablingen begynner, verdsetter man virkelig et godt grunnarbeid…

 

 

Til slutt bankes de siste stikkene inn…

 

 

 

Gryta hvelves på plass, og nå må det tettes. Først leire, så jord og stein.

 

Det er spesielt viktig at det er godt og tett der tjæra skal renne ut fra gryta.

 

 

Leire, jord, og som sagt, stein på toppen.

 

 

 

 

Så er det å legge på ved, og tenne opp.

 

 

 

 

Brennevin blir ofret ved opptenning, og etter en halvtime, tre kvarter begynner det å skje ting….

Nå ble fotografen så opptatt av å tappe, og å registrere prøvene som kom, ut så det er ikke så mange bilder av selve brenningen.

 

 

 

 

Så hva skal vi med dette stoffet? Det har vist seg at endel forgyllinger gjort på malerier og skulpturer i middelalderen har faktisk vært en forsølving, der man etterpå har strøket på dette stoffet, nærmest som en lakk. Og når dette legges på sølv, blir sølvet omvandlet til gull!

 

 

Arbeidet ligger i forberedelsene. Når brenningen er igang er det bare å jekke ølen, og ta av seg skjorta.

 

 

Seansen er over, og senere skal vi vise hva stoffet skal brukes til. Følg med……