Først publisert på urnesstavkirke.no/blogg-treets-mester/hva-betyr-urnesportalen-for-deg/
Et tilsynelatende enkelt spørsmål ble stilt på en fagsamling til oss som er involvert i Urnesprosjektet, og jeg må innrømme at jeg står uten et enkelt svar.
Hva betyr Urnesportalen for meg som treskjærer?
Det blir mer og mer tydelig for meg at portalen er et unikt stykke treskjærerkunst, også utover den skjæretekniske utfordringa som i seg selv fortjener en hyllest. Portalen er et eksempel på en særegen faglig dristighet og en kunstnerisk gjerning vel så mye som «bare» et ornamentalt arbeide. Kompositorisk håndlag møter teknisk dyktighet og en kunstnerisk vilje – en må ha en helt bestemt driv for å bestemme seg for, og å gjennomføre, å skjære så dypt og så tynt. Her skiller portalen seg fra all anna kjent treskjærerkunst, inkludert de andre utskårne veggtilene og hjørnestolpen på Urnes stavkirke (men det er et tema for senere).
Samtidig er Urnesportalen kanskje en av våre aller mest reproduserte stykker treskjærerkunst. Dens monumentale størrelse og tekniske kvalitet, i kombinasjon med særdeles rene linjer og en lesbar komposisjon gjør den unik og lett å like. Dette har gjort den til et stykke treskjærerhistorie en uungåelig blir eksponert for nesten over alt, fra akademiske tidsskrifter til kjøleskapsmagneter. Det hadde for meg kommet et punkt hvor jeg tilsynelatende var mett – portalen hadde mista noe av sin kraft og appell.
Jeg sier tilsynelatende, for all den metthet jeg hadde hatt for portalen falt bort i øyeblikket jeg så den in situ for første gang. Det er vanskelig å sette ord på hva dette møtet opplevdes som for meg, utover sakralt, menkraften i møtet har blitt sittende igjen siden.
Men ingenting av det jeg har skrevet til nå kan likevel beskrive helt hva portalen betyr for meg.
Litt om senn greide jeg å formulere en følelse jeg har hatt lenge, og ettersom spørsmålet på samlingen ble stilt på engelsk lar jeg det stå her på samme språk i relativt uredigert form:
«the Portal is for me a metaphorical portal between the “known” and written history of the medieval world, to the foggy, mystical and complex world of viking art, history and culture. The portal, forever a fragment of a long-gone church, represents our fragmented understanding of a state of mind, a religiosity, and a life long lost to time and the introduction of Christianity – yet the format of a church portal frames it as something known. Thus it (the Urnes portal) exists in a twilight zone between myth and written history.»
Med andre ord, den representerer for meg en metaforisk portal mellom vår relativt kjente middelalderhistorie som er nedtegnet i skrift og bevart i byggeskikk, og vår mer mystiske før-kristne historie, hvorfra vi kun har fragmenter. Disse fragmentene vi har gravd opp fra bakken og de tekstlige omtaler vi besitter er alle sett og tolket gjennom et fordreiende slør laget av avstand i tid, sted, kultur og religion. Portalens mystiske kraft kommer for meg av å være et artefakt av en kultur vi aldri kan oppleve, av en religion vi aldri kan sette oss helt inn i, og av et tankesett vi aldri fult ut kan begripe.
Portalen vil dermed for all framtid stå for en kontrast mellom det håndgripelige fysiske nærværet til treverket, og den svake skyggen vi har bevart av tiden den står igjen fra. Det vil alltid være en betydelig avstand mellom taler og omtalt når vi snakker om de som skar Urnesportalen og tiden de levde i, men kanskje kan vårt arbeid med å gå i deres fotspor gjøre denne avstanden litt mindre?
