Tommy (næming) har bursdag, og dermed fant endel folk her ut at de skulle spøke litt!
Det tøffeste de gjorde var nok pimpinga av bilen! Den blei satt opp på stokker og malt!
Gratulerer med dagen Tommy!
Lærlinger
Tommy (næming) har bursdag, og dermed fant endel folk her ut at de skulle spøke litt!
Det tøffeste de gjorde var nok pimpinga av bilen! Den blei satt opp på stokker og malt!
Gratulerer med dagen Tommy!
Lærlinger
Her i forrige uke fikk vi et lite reparasjonsoppdrag i Dovre kyrkje.
På mandag var det en liten ekskursjon til kjerka for å se hva som måtte repareres, og vi fikk tegnet av biter som manglet o.l.
Følgende trengte en fiks:
– en akantus-«s» under prekestolen var brekt, og måtte limes på
Ferdig resultat:
– Toppen på inngangsportalen til prekestolen hadde også brekt, og måtte limes på på nytt:
Ferdig resultat:
Måtte lage en liten bit
Det trengtes også et par nye deler på alterringen, så da blei det laga nye deler som blei spikka til å passe,
og Are malte dem så de passa sånn ca inn med resten av alterringen! Er mørkt i kjerka, så er ingen som ser at det er litt forskjell!
Skipet som henger i taket trengte også en liten limings, da flaggstanga hadde detti av.
Det var veldig ålreit å jobbe der i kjerka, alltid kult med feltarbeid, spesielt når man får holde på i gamle tøffe bygninger!
Are
Siden det er så svinekaldt her på Dovre er det perfekt for ismaske-prosjekter!
Vi hadde noen silikonformer i negativ som har blitt brukt til å støpe gips, også fant vi ut at kanskje vi kunne helle vann i de og få ismasker! Først blei det noen prøver med reint vann, som forsåvidt blei ganske ålreite! Var ganske mye luftbobler, sånn at de blei ikke gjennomsiktige og blanke, men alikevel tøffe!
Og igår fikk vi det for oss at vi kunne blande kaliumpermanganat i vannet og få en lilla maske! men det blei litt mye kalium-pulver, så maska blei nesten kølsvart!
Lagde enda en i en aan maskeform som blei litt mer lilla, da det nesten ikke var pulver i blandinga!
Kommer litt fler bilder 😉
Are
Årets så godt som første prosjekt ferdigstilt var to stk skilt til seilbåten Flirt IV, som Boni skar rorkult til(se innlegg på bloggen her et sted).
Skiltene vart skjært i mahogny, med en snasen, frekk bokstavtype, og blei rasende fine!
Fra verkstedet bærer det til forgyller, da bokstavene skal være «i gull»!
Håper det nye året bringer gode oppdrag og fine svennebrev! 😀
Are
Kos dere med all maten, familie og alle gavene! 😀
Are 🙂
I høst lagde vi en serie med eksklusive treleker, blant annet tresverd og skjold for barn i alle aldere. Man blir jo aldri for gammel for å fekte med tresverd. De er også så vakre og forseggjorte at de godt kan henge på veggen eller over peisen.
Sverdene har klinger i poppel, som er en lett og støtabsorberende tresort som for eksempel brukes i eksklusive kofferter, av samme grunner. De er derfor ikke veldig ubehagelige å bli truffet av, hvis man skulle være så uheldig å kakke noen i hodet med dem. Hjaltene på de store sverdene er gjort i alm, og i bjørk på de små sverdene. De har alle et grep som er surret med lær.
Skjoldene er alle gjort i bjørk, og noen av dem er dreid med bueform, og skjoldbulene er også dreid i bjørk.
Ønsker du treverd eller andre litt fine leker, ta kontakt: treskjererverksted@gmail.com
I våres lagde vi noen sprangvever til Middelaldermarked på Hamar. Det er kopier av en sprangvev fra osebergfunnet.
Sprangmetoden kjennes helt tilbake til bronsealderen, og det blei blant annet finni et hårnet i et eikekistefunn fra Borum Eshøi, vest for Århus.
Utklipp fra Osebergfundet bind II:
<< Denne teknik maa nærmes betegnes som en slags fletning. Den bestaar i en sammenslunigning av traader og er forsaavidt beslegtet med knipling. Arbeidet utføres paa følgende maate. I en ramme utspændes lodret paraleltløpende traader som rendingen i en væv. Rammen kan være en enkelt træramme (f. eks. en gammel vindusramme) som støttes mot gulvet eller den sittende arbeiderskes knær. Eller den kan staa selvstændig ved at være forsynt med en fot saaledes som den her her avbildede sprangramme i dr. STØRENS samling i Meldalen.
Traadene som er sammenhængende, fæstes gjerne kun ved at lægges om en horisontal, i rammen utspændt traad oventil og en tilsvarende traad nedentil. Arbeidet utføres ved efter bestemte regler som gir forskjellige mønstre at slynge traadene om haanden. Man arbeider oventil nærmest den øvre vandrette traad fra den ene side over de utspændte traaders hele bredde, til den anden side, gaar dernæst tilbake over hele bredden o.s.v. og arbeider sig saaledes for hver gang længer nedover. Efter en eller flere omganger slaaes fletningen sammen med en pinde, der maa være længer end arbeidet er bredt til. Man faar den samme fletning nedentil paa traadene som oventil. Nedentil blir en eller flere ounger efteer sammenslagningen liggende forat fletningen under arbeidet ikke skal rakne op. Eftersom traadene slynges sammen, strammes de. Avstanden mellem den øvre og den nedre vandrette traad maa derfor under arbeidet kunne forminskes. Dette kan opnaaes ved at de plugger eller stifter, hvortil den ene av de to vandrette traader er fæstet, kan stilles ind i forskjellige huller i rammeværket. Naar arbeidet er fuldført, klippes de traader hvormed fletningen er utført av paa midten og fæstes ved at bindes sammen ved knuter. De løse traadender kan benyttes til haandklæsprang. Som det bil forstaaes, faar man to helt identiske stykker et øvre og et nedre. Er det gjort en feil i det øvre, gjenfindes samme feil i det nedre stykke.( Sl. Fataburen 1915 s. 18 fig. 9.) >>
I helga som var hadde oss stand på Jørungard middelaldersenter under NM i historisk bueskyting.
Er så fantastisk at vi har mulighet til å ta med det store teltet over alt og være skikkelige vikinger.
Vikingfolk har en tendens til å være veldig interessert i treskjæring, og da er det jo godt og ha oss der!
Bilder fra stedet;
Tunet på garden er perfekt til viking/middelaldermarked!
Blei ingenting solgt, men er alltid bra med reklame 🙂
Are
Vi har hatt noen oppdrag i våres og ett nå på høsten, som har vært reine reparasjonsoppdrag.
Første oppdrag ut var et ølkrus vi fikk inn.
Det trengtes to nye beinstumper og en halvsirkel til hengselet til lokket.
Etter skjæring og tilpassing blei bitene behandlet med diverse stoffer, og ble så likt som vi klarte. Er ikke alltid like lett å kopiere gamle farger, men vi får satse på at detta var godkjent!
Neste oppdrag var en speilreparasjon:
Nå i høst fikk vi også i oppdrag å fikse et amber, dvs. at vi måtte tilpasse lokket, pluss lage en utdragbar tapp til å feste lokket med.
Her gjør vi alt av reparasjoner som dere ser!
Are
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.