Vi lager også mønster og design til annet enn treskjæring. Her er et mønster som er designet til lokket av en cassone, og det skal lages i gyldenlær/gyllenlær.
To vakre havfrueaktige damer som holder et skjold med monogram på. Two beautiful mermaidlike women who holds a shield with a monogram.
Det er ikke god butikk å lage kniv, – for kniver må, hvis de skal bli fine , bli brukt mye tid på. man må finpusse på alle detaljer og all den tiden og kjærligheten kan ikke vi som lever av det vi lager legge i kniven, for det får vi ikke betalt for. Så det må stort sett overlates til amatørene, som gjør det bare for nytelsen av å gjøre godt arbeid. Men det er ikke noe problem, for det finnes fantastiske hobbyknivmakere der ute, som gjør de mest vidunderlige ting. Men det er vanskelig å la vær å lage kniv, -og for min del har det endt opp i en pussig form for minimalisme, der alt strippes ned og forenkles, til ukomplisert linjeføring og ørsmå poenger. Akkurat nok til å gi kniven eksklusivitet og stil, uten at det tar for mye tid.
En på forhånd fastsatt pris er spillerommet man har, og så prøve å fylle det til bristepunktet.
Slira oljes...
Den absolutte ubegrensede kreativiteten er jo på mange måter idealet man ønsker å arbeide under, men det at ytre faktorer av og til setter betingelser, og begrensninger, kan også være stimulerende, og det medfører andre måter å utfolde det kreative. Men er det av den grunn mindre kreativt?
Den ferdige kniv..
Når man velger slike yrker, så er det jo fordi man elsker prosessen, det er den som er målet, og man skulle ønske den aldri endte. Men prosessen er større en den enkelte gjenstand, den bare fortsetter å gå og gå.
Det er mye av det som blir vist her på bloggen, som fortsatt er her, og er til salgs, så hvis man ser noe man liker er det bare å spørre, kanskje har vi det fortsatt, men uansett kan vi alltids lage det på nytt.
Han her for eksempel ble funnet av noen, og solgt her om dagen...
Ta kontakt: tlf 930 95 470 , eller treskjererverksted@gmail.com
Vi heiv oss i sjarken og dro hjem til Dovre etter en intens økt i Haugesund.
Der var Hans. Han har fått helt dilla på tredimensjonal vikingskjæring. Passer jo bra, det har på en måte blitt gjennomgangstema her det siste året.
Boni har endelig kastet seg over denne. En nydelig Louis Seizesløyfe som dessverre har gått i tusen knas. Men for et fantastisk ornament!!!
Njål og Even lager et inngangsparti til et hus, med snekkerglede, dreide kuler, søyler og alt mulig, mens Boni skjærer en bunadskniv. Det kommer bilder av disse prosjektene etterhvert…
Så må vi ikke glemme Sigmund, som frivillig sto i tre dager og skar drageører!
Her er en liten luring som vi har blitt forferdelig glad i. En lett liten elhøvel med stillbar såle. Sålen kan stilles fra konkav til konveks, den er forholdsvis lett, og kan selvfølgelig også ha flat såle, og er dermed et ultimalt multiverktøy som kan brukes til det meste.
For ganske mange år siden (jeg vet ikke når) satt det en bonde med nesten bare en kniv og skjærte ut dette skrinet. Han hadde hadde ikke så mye lys, og kniven var heller ikke det skarpeste, men det er rart hva de får til.
Nå er det på tide at dette skrinet får den omsorgen det fortjener.
Hele skrinet i sin helhet med reperasjoner.
Det var en del som skulle gjøres, men den største jobben var å rekonstruere et nytt lokk. Jeg lagde et nytt mønster basert på all den andre karveskurden på skrinet.
Lokket med all sin ornamentikk.
Reperasjon ned mot bunnen. Det gamle mønsteret er bare overført til den nye biten. Det samma hadde skjedd på andre siden og der gjord jeg likeså.
På motsatt side av skrinet var det to biter som måtte felles inn. Det som også var litt spennende var at det måtte smis to hengsler som skulle spikres inn i lokket.
Da var 1700-talls skrinet nesten tilbake i sin opprinnelige stand. Det kunden også ville var at de nye bitene skulle se nye ut.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.