En liten beretning om prosessen med å kopiere en over to hundre år gammel bygningsdel

Omtrent midtvinters dukket det opp et artig oppdrag på verkstedet på Dovre. Kopiering av kapitél og base til to halvsøyler, som skal stå en på hver side av en dør, etter en drøyt to hundre år gammel original fra Trondheimstraktene.

Som de fleste andre prosjekter innen trehåndverket begynte også dette med å finne et godt emne. Her var det vesentlig å finne et så sprekkfritt emne i furu som mulig, helst med stor nok diameter til å kunne skjære bort all geitveden. Det var også et poeng at originalen ser ut til å ha vært dreid med margen i senter på emnet, altså av en rund kubbe, og deretter delt langs margen. Derfor ble det mest naturlige emnet et meterlangt stykke av en tjukk furustokk, avbildet i fig. 1.

For å begrense mengden treverk som måtte fjernes i dreiebenken, og også oppnå et så velbalansert emne som mulig, ble det først skantet med øks til en nøye oppmålt firkant, litt større enn det emnet skulle være til slutt. Deretter ble klossen hugget til åttekant, og rettet opp med bandkniv til slutt. Emnet ble så kappet til passende lengde for å dreie de ulike delene, og spent opp i en tredreiebenk.

Først ble emnet grovavrettet fra en kant for å redusere kast og vibrasjoner, og å få det ned til riktig diameter. Deretter ble de forskjellige elementene i formen målt ut og dreid til, alltid med original og krumpasser i nærheten.

Myk, rå furu viste seg å være utfordrende å få dreid pen og glatt, et problem
en skarp støthøvel løste greit. Siden furua var helt rå, fungerte fuktighet
fra treet som vannkjøling, og varmeutvikling var intet problem

Emne til to nye baser i dreiebenken med den gamle originalen bak.

Etter dreiing ble emnene delt langs margen på båndsaga langs den dominerende margsprekken, og lagt i linolje. Håpet var å få ut endel av spenningene fra emnet, og å redusere tørkehastigheten for å unngå sprekking så langt som mulig.

De originale kapitélene er bygget opp av flere løse deler som er felt inn i og spikret fast til den dreide hovedformen. Her er skjæring av noen rosetter som skal monteres rett under toppen av kapitelene. De ble skåret som en remse for å raskt og enkelt kunne spenne opp og skjære alle fire på en gang, og så det opp etterpå.

Profilene på toppplata formes, etter omtrent samme prinsipp som en former en håndhøvlet profil. Først formes falsen, eller ansatsen, som definerer midten av profilen, og gir dimensjonene på de forskjellige elementene i profilen.

Deretter ble utsparingene for rosettene hugget ut, mens det fortsatt var rette flater å merke opp på.

Hulkilen rundt ble så merket opp og skåret ut med et passende jern…

..Og til slutt ble ansatsen formet tidligere rundet av til en god kvartstaff.

Prøvemontering av delene så langt.

Krullene til kapitélet var såpass kompleks at jeg valgte å skjære en først som en prototype, og deretter de tre neste som en serie. Et forsøk på å oppnå både en nøyaktig kopiering, og effektiv produksjon, som i seg selv kan være viktig for uttrykket.

De tre siste krullene skjæres med den første som utgangspunkt.

Skjæring av ornamentene i overflaten på hoveddelen av kapitélene. Her ble det tydelig at ornamentene i utgangspunktet nok er tenkt for stein, og senere er kopiert i tre, da mye a skjæringa var veldig ulogisk lagt opp med tanke på vedretning, som jo er helt irrelevant i stein.

Egg ‘n dart på originalen…

..Og på kopien.

‘Ny’ gammel klipt spiker til monteringa.

Krullene er både sinket inn og spikret fast til kapitélene. Bør kunne holde både vær, vind og andre påkjenninger i en god del år.

Pene detaljer også i spikringa. På originalen var det hula ut en liten fordypning bak for å skjule spikerhodene som holder rosettene.

Forborring med spikernavar.

Solid dimmensjonert spiker.

Ferdige kapiteler, klare til levering.

-Jon Anders