Et av oppdragene som har vært innom Treskjærarverkstaden de siste ukene er produksjon av nye vindskier til Bondeheimen i Otta sentrum. Deler av prosessen er beskrevet under i bilder med tekst til.
-Tekst og foto Jon Anders Fløistad
Idag åpnet Misfornøyelsesparken på Henie-Onstadsenteret.
Bankditten tok seg godt ut i sitt rette element!
Når en lager trehøvler er det mye som skal stemme overens, og det som skiller en nogenlunne brukbar høvel som til nøds gjør jobben fra et velbalansert verktøy som er vanskelig å legge fra seg fordi det er så gøy å bruke,er ofte de små, men vitige detaljene. For å lære mer om hvordan en får alle vinkler, åpninger, toleranser og former til å gå godt i hop og oppleves som en velballansert enhet, er det ofte lurt å studere gamle høvler. Ikke fordi de alltid er bedre enn nye, ganske ofte er de slitt og herjet med til et punt hvor de ikke leverer særlig gode resultater, men en kan lære mye av hva som ikke fungerer ved å se på feil i de gamle, en kan lære hvordan en får det til å fungere ved å bringe de gamle tilbake til brukbar stand, og en kan lære mye om hvordan det kan og bør gjøres ved å forsøke å lese spor i gammelt treverk for å forsøke å forstå hvordan høvelen er tenkt- for ganske ofte er tanken bak en gammel og liten høvel vel så god som noen ny, det er bare generasjon på generasjon med slitasje som har gjort at verktøyet har fått sin originale glans og ofte superbe ytelse skjult bak mange lag med støv , møkk og slitasje.
På samme vis som med mye annet verktøy, benevnes også mange av de forskjellige delene av en høvel med navn fra kroppen. Man snaker om tåa og hælen på sålen, skuldre som holder kila og ikke minst høveltanna. Men denne gangen er det munnen på høvelen det er snakk om.
Munnen, eller sponåpningen, er åpningen i sålen på høvelen som høveltanna (-stålet) stikker ut gjennom, og som fortsetter i svelget, eller sponrommet hvor de fine krøllete høvelspona ruller seg opp og kommer ut av høvelen. Som med forrige innlegg, lar nok dette også seg best beskrive videre gjennom bilder.
For å la spona unnslippe lettere, og gjøre det lettere å pirke ut det som eventuelt setter seg fast, kan en legge til en ekstra vinkel noen millimeter opp fra sålen.
Jon Anders
Eventyrrommet er en ørliten sal der malerier med eventyrmotiver vises, og dette rommet er nå nyinnredet for å gi en helhetlig litt mystisk atmosfære. I forbindelse med dette arbeidet lagde vi et inngangsparti, basert på Kittelsens måte å skjære ut egne rammer til sine malerier….
Er det full aktivitet på verkstedet og alle er opptatt med spennende oppdrag, blir det lenge mellom hver bloggpost. Sånn også denne gangen. Men så får en heller håpe oppdateringene blir desto mer spennende. Iløpet av ettersommeren har det vært mange forskjellige, artige prosjekt innom Treskjærarverkstaden på Hjerleid, alt fra en stor portal fra Mesterboligen på Reperbanen i Sandviken (Bergen) og til trykkeblokker for saueskinn og mønespir i en mengde forskjellige varianter. Noen bilder fra enkelte av aktivitetene følger.
Høvelmakerfaget I forbindelse med arbeidet for Mesterboligen skal det lages høvler til alle de forskjellige profilene, falsene,sprossene og hulkilene som er å finne på og rundt portalen. Det er ikke noe ubetydelig antall, foreløpig ligger det ann til å bli nesten 30 forskjellige høvler som nylages for jobben. Selv om de fleste trehøvler bygger på samme enkle prinsipp, et skarpt høvelstål støttet i en høvelkropp av tre ved hjelp av en nøye tilpasset kile, blir stort sett hver eneste høvel til en sånn jobb litt forskjellig fra alle de andre med sine egne finesser og tilpassninger for å gjøre jobben eksakt som snekkeren ønsker. Prosessen bak beskrives nok best utover dette gjennom bilder, og nedenfor følger et lite knippe tatt under konstruksjonen av etpar forskjellige fals- og profilhøvler de siste ukene.
Tekst og foto Jon Anders Fløistad
Arbeidet med Christopher Nielsens onde bankditter fortsetter…
Njål og Boni lager «Bankditt» for Christopher Nielsen. Etter en vanvittig laminering av furu, der det gikk med trekvart kubikk furu, kunne Njål endelig ta fram motorsaga, og begynne å grovforme…
Njål koser seg når han lager kunst…
Her i vinter var vi involvert i restaureringsarbeidet av Eidsvollsbygningen i forbindelse med grunnlovsjubileet.
Vi rekonstruerte ødelagt ornamentikk på endel Louis seize-speilrammer samt dette lille stramme konsollbordet…
Etter å ha vært innom forgyllerens kyndige hender, ble resultatet nydelig!
Det foregår alltid mye rart, og det er så fort gjort å glemme å dokumentere alt, men her er litt…
Lots of fun stuff are going on, and its so easy to forget to take photos, but here are some…..
Boni is doing repairs on a boat now and then. Its a «Koster boat»….
Njål and Valdemar are working on an art-treehouse-project at Koster in Sweden….
Kristian and Karina are working on te sterns for the Kristina ship…..
The dog is crawling out of the log…
Boni is teaching «Cartlidge baroque» at the woodcarving school this week…
Ellers så er Karina, Kristian og Jon Anders godt igang med en døromramming til Nasjonalgalleriet.
En «Portal» inn til eventyrsalen på galleriet, som er basert på en billedramme som Teodor Kittelsen skar til et selvportrett han malte, og som henger i denne salen.
This is gonna be a portal in to the «Fairy tale» room at the National Gallery in Oslo, based on a picture frame carved by Teodor Kittelsen, the artist that gave us our common perception of trolls…..
I love 13th -century carving!!!
The guys making it happen. Karina Børven, Jon Anders Fløistad, and Kristian Tonnem. Stupid shades are a must in this kind of work….
Om å skape rom og form der det ikke er rom og form, er mye det det handler om på dette prosjektet. Få ting til å velte seg og bukte ut av og rundt en nokså tynn planke. Ikke bare bare, og man må holde tunga rett i munnen…
Its all about creating shape and space where there are no shape and space. Make things bulge and move out of, and around, a very thin plank of wood…
Midt oppi alt båtstresset har gjengen i tillegg klart å bli ferdig med Kittelsenportalen.
In the middle of all the boat stress, they managed to finish off the Kittesen portal as well…
Treskjæring er et så dumt ord på det vi driver med. Det gir assosiasjoner til at vi driver å skjærer i den gjenstanden man har foran seg. Det er slett ikke tilfelle. Vi skjærer, ja, men vi skjærer bare bort det som ikke skal være der. Vi graver fram gjenstanden som ligger inni treet. Det værste jeg ser er når noen skjærer i gjenstanden, man skal skjære rundt den, få vekk alt som er i veien for at den skal komme fram….
Karina og Boni jobber videre i Oslo med stevnene.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.