Fant noe gamle greier som kanskje er interessant for noen.
For endel år siden ble vi bedt om å prøve å finne på en dekorasjon til en svær vegg i et spa, som skulle på en minimalistisk måte hinte om norden/Skandinavia. A couple of years ago, we where asked to come up with an idea for a huge wall decoration in a spa. The decoration was supposed to be minimalistic, and give a hint of Scandinavia.
Vi gikk for noe stavkirketakinspirert. Det geniale med en sponkonstruksjon som denne er at den har en viss dybde, selvom den er flat, og dermed skapes det fantastiske skyggeeffekter som endres med forskjellig lyssetting.
We went for stave church roof shingles. Although the decoration is fairly flat, it has enough depht to make fantastic light and shadow effects when exposed to light from different angles.
Ren ubehandlet furu, Akk, kan det bli mer enkelt og nordisk? Plane untreated pinewood. Sigh! Can it be more simple and nordic?
Njål mekker inngangsparti. Njål is putting together a portal.
Nå er skoleåret over,-alle elevene har dratt, og det er bare Njål og Boni igjen. Men neste uke begynner kursene, så da blir det liv her. The semester is over and only Boni and Njål are left at Dovre. But next week the summer courses starts…
Jeg dro ned og fikk med meg sjøsettinga av Oserbergkopien. I went down to Tønsberg to witness the launching of the Oseberg replica.
Et oppgitt kjellerfunn av en øks. Den så ut som den var rusten tvers igjennom, men det viste seg at det lot seg slipe vekk,-og det var fortsatt stål igjen. A lost case of an axe, found in somebodys basement. But although it looked like it was rusted right through, - actually there was still some steel in there.
En enhånds høyrehånds øks. A one-hand-right-hand- axe...
Selv om det originale skaftet var svært slitent, var det nok igjen til å gi indikasjoner på hvordan det hadde vært. Even though the original handle was very worn, enough was left to indicate how it was shaped.
Økser som har en flatside og er ment å brukes kun på en side, har som regel stålet liggende på denne siden, og kan ofte bli ødelagt av rust, men i dette tilfellet gikk det bra… Axes that are either left or right winged can often be damaged by rust, since the steel is on one side, but luckily, in this case, it went well.
Igår kom skuta på vannet, med stor stas nedi Haugesund. Nå skal mannskapet bruke denne sesongen på å lære å mestre båten, og først neste år kommer hodet på plass, for da er det klart for utenriksfart. I sagaene fortelles det at dragehodet ikke skulle være på når man seilte hjemme for det kunne skremme landvettene man helst skulle være på godfot med. Yesterday the ship was launched down in Haugesund. Now the crew will spend this season learning to master the big boat, and then next year the dragon head will be mounted. In the old norse sagas it is told that You should not sail at home with the dragon head mounted, it could frighten the local land spirits, who You dont want to mess with…
Det blir mer bilder her etterhvert…
More photos are coming here…
Draken Harald Hårfagre løftes ut i vannet…
Even og Boni dro ned for å hjelpe til med klargjøringen til sjøsettinga. Øystein Stokka kom også og hjalp til.
Even and Boni went down there to help preparing for the launching. Øystein also came to help out.
Halen før forgyllling og maling. The tail before guilding and painting.
Kongen av gode arbeidsstillinger. The king of good working positions.
Skjæringa er kun 7mm dyp, -kunsten er å benytte den minimale dybden riktig…The carving is only 7mm deep,-the art lies in knowing how to use such shallowness right…
Underveis i malinga… During painting…
Øystein sitter på toppen av gaffeltrucken og maler.
Vi lager også mønster og design til annet enn treskjæring. Her er et mønster som er designet til lokket av en cassone, og det skal lages i gyldenlær/gyllenlær.
To vakre havfrueaktige damer som holder et skjold med monogram på. Two beautiful mermaidlike women who holds a shield with a monogram.
Det er ikke god butikk å lage kniv, – for kniver må, hvis de skal bli fine , bli brukt mye tid på. man må finpusse på alle detaljer og all den tiden og kjærligheten kan ikke vi som lever av det vi lager legge i kniven, for det får vi ikke betalt for. Så det må stort sett overlates til amatørene, som gjør det bare for nytelsen av å gjøre godt arbeid. Men det er ikke noe problem, for det finnes fantastiske hobbyknivmakere der ute, som gjør de mest vidunderlige ting. Men det er vanskelig å la vær å lage kniv, -og for min del har det endt opp i en pussig form for minimalisme, der alt strippes ned og forenkles, til ukomplisert linjeføring og ørsmå poenger. Akkurat nok til å gi kniven eksklusivitet og stil, uten at det tar for mye tid.
En på forhånd fastsatt pris er spillerommet man har, og så prøve å fylle det til bristepunktet.
Slira oljes...
Den absolutte ubegrensede kreativiteten er jo på mange måter idealet man ønsker å arbeide under, men det at ytre faktorer av og til setter betingelser, og begrensninger, kan også være stimulerende, og det medfører andre måter å utfolde det kreative. Men er det av den grunn mindre kreativt?
Den ferdige kniv..
Når man velger slike yrker, så er det jo fordi man elsker prosessen, det er den som er målet, og man skulle ønske den aldri endte. Men prosessen er større en den enkelte gjenstand, den bare fortsetter å gå og gå.
Det er mye av det som blir vist her på bloggen, som fortsatt er her, og er til salgs, så hvis man ser noe man liker er det bare å spørre, kanskje har vi det fortsatt, men uansett kan vi alltids lage det på nytt.
Han her for eksempel ble funnet av noen, og solgt her om dagen...
Ta kontakt: tlf 930 95 470 , eller treskjererverksted@gmail.com
Vi heiv oss i sjarken og dro hjem til Dovre etter en intens økt i Haugesund.
Der var Hans. Han har fått helt dilla på tredimensjonal vikingskjæring. Passer jo bra, det har på en måte blitt gjennomgangstema her det siste året.
Boni har endelig kastet seg over denne. En nydelig Louis Seizesløyfe som dessverre har gått i tusen knas. Men for et fantastisk ornament!!!
Njål og Even lager et inngangsparti til et hus, med snekkerglede, dreide kuler, søyler og alt mulig, mens Boni skjærer en bunadskniv. Det kommer bilder av disse prosjektene etterhvert…
Så må vi ikke glemme Sigmund, som frivillig sto i tre dager og skar drageører!
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.