Her er en liten luring som vi har blitt forferdelig glad i. En lett liten elhøvel med stillbar såle. Sålen kan stilles fra konkav til konveks, den er forholdsvis lett, og kan selvfølgelig også ha flat såle, og er dermed et ultimalt multiverktøy som kan brukes til det meste.
For ganske mange år siden (jeg vet ikke når) satt det en bonde med nesten bare en kniv og skjærte ut dette skrinet. Han hadde hadde ikke så mye lys, og kniven var heller ikke det skarpeste, men det er rart hva de får til.
Nå er det på tide at dette skrinet får den omsorgen det fortjener.
Det var en del som skulle gjøres, men den største jobben var å rekonstruere et nytt lokk. Jeg lagde et nytt mønster basert på all den andre karveskurden på skrinet.
Reperasjon ned mot bunnen. Det gamle mønsteret er bare overført til den nye biten. Det samma hadde skjedd på andre siden og der gjord jeg likeså.
På motsatt side av skrinet var det to biter som måtte felles inn. Det som også var litt spennende var at det måtte smis to hengsler som skulle spikres inn i lokket.
Da var 1700-talls skrinet nesten tilbake i sin opprinnelige stand. Det kunden også ville var at de nye bitene skulle se nye ut.
Fire uker med akantus-kurs er nå ferdig, og lærlingen Njål har tegnet, designet og skjært et bostkast.
For en gangs skyld har vi tegnet skikkelig og laget en god arbeidstegning. De som vil kjøpe kan bare kontakte treskjerarverkstaden!
Neida, slapp av alle bekymrede foreldre; Dette er ikke våpen, dette er tømrerverktøy som lærer barna verdier som: å ta vare på tradisjoner, ta vare på gamle håndverk etc.
Jeg vet ikke hva den heter, eller hvem som har laget den, men denne lille rakkeren lager perfekte firkantede spor til å legge inn tynne lister i metall eller tre el, på lokk, små skrin, lister etc.
Her er et par nye nålebindingsnåler laget etter kundens mål og emnevalg. Disse er i leggbein fra elg, og den lengste måler 12,5 cm
Even har nå sitt flotte akantuskurs, som varer i ca. 4 uker. Her får deltakerne en grundig innføring i Gudbrandsdalsakantus slik den har vært dyrket på Dovre de siste hundre åra. Elevene lærer å tegne og komponere ornamentikk, og selvsagt å skjære. Gudbrandsdalsakantusen er kjent for sitt volum og dype relieff.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.