Japansk dommedagslås!

Jeg følte at vi måtte følge tradisjonene fra i fjor. Da sikter jeg til da Boni og Are lagde en sammenføyning og la ut på bloggen. I år spurte jeg Boni om ikke vi kunne gjøre noe lignende og slik ble det!
På forrige bildet ser du tappen som det er skåret to spor i som skal bøyes utover i et konisk tapphull. Det er kiler som skal presse ytterkantene utover sånn at det låser seg, og forhåpentligvis aldri løsner igjen.
Når vi slår ned tappene sitter kilene så vidt inne i sporet. Så mens vi slår ned går kilen lenger og lenger inn i tappene sånn at den til slutt treffer bunne og låser seg.
Tappen er nesten nede!
Der var tappen nede. Da er det bare og ta av planken på baksiden og se hvordan det gikk.
Her er tappen åpnet. Vi bare tok en planke og holdt foran når vi slo inn tappene sånn at det skulle være mulig å se etterpå hvordan det gikk.
Her er den ferdig. Du ser en helt vanlig tapp først. så er det forskjellige tapper i forhold til kile og hvor trapesformede hullene var.
Et eksperiment, og en førjulstradisjon,  som jeg håper skal holde seg så lenge det er lærlinger på Dovre!

Pilgrimsstav

Gotisk pilgrimsstav laget til Universitetsmuseet i Bergen. Staven er laget i flammebjørk, og behandlet med kaldpresset linolje.

 

Detalt av ornamenetet på staven. Siden gotikken er stavens tidsalder måtte jeg finne et typisk gotisk ornament. Jeg fant et i en bok hvor jeg forminsket og forenklet tegningen litt. Ornamentet i midten er kålrosing, mens kulen er skjært rund. Vi måtte ha noe mer på den. Så vi tok og tegnet noen pyntebånd som vi satte over og under.

Kult verktøy! del 4

Det viktigste med verktøy er jo at det funker bra og gjør jobben som skal løses på best mulig måte, og det er ikke alltid at den fete designen, og den høye kvaliteten er så forferdelig viktig, selv om det selvsagt aldri er noen ulempe heller. Men altså; av og til kan man finne den mest dagligdagse duppedings i boden, og modifisere den til å bli et spesialverktøy.

 

 

Dette er i utgangspunktet en helt vanlig streit malingskrape.

 

 

Her har vi slipt opp en profil på hver side av et "styreanlegg" i midten, og vips, - har man en vendbar profilskrape. Denne profilen passer til de profilerte kantene på sprangveven fra Oseberg,- en populær gjenstand som stadig etterspørres.

Teodor Kittelsenmøbler

Vi fikk i oppdrag å lage noen rekvisitter til en eventyrforestilling som skal turnere i Norge i regi av Nasjonalmuseet. Det skulle være en kopi  av en kubbestol som Teodor Kittelsen lagde, samt en liten kiste som skulle være inspirert av et framskap som Teodor skar ornamentikk på. Her er de:

Njål oljer den lille kista. (Foto: Boni Wiik)
Ornamentikken er hentet fra Teodors egne skap. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Vi valgte å lage en tradisjonell stolpekste fra middelalderen, men Jazzet den opp litt med ramtre og løse fjøler i fyllingene, men sammenføyningene er klassiske, med tapper låst av plugger. Kista fikk nærmest et litt sengotisk preg. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Et ålreit samarbeidsprosjekt igjen. Boni og Njål designet og tegnet den, Even snekra den, og Eirik skar den. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Kopien av Kittelsens kubbestol. Fylt med snåle figurer. ( Foto: Boni Wiik)

 

 

 

 

Også et bra sammarbeid: Boni tegnet, Njål og Even formet, og Eirik skar. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Kult verktøy del 364

Dette er en artig liten sak som egentlig bare er for bygging av modellskip og denslags, men som funker som bare rakkern til andre ting også. Den heter » Aeropiccola» og er en bitteliten kontursag som nærmest bare står og vibrerer littegrann, så lite at du ikke engang kan se at bladet går opp og ned, mens den sager. For at du ikke bare skal slite bladet på ett sted, kan bordet heises opp og ned.  Morsom sak.

 

 

Kult verktøy del 153320 En blyantspisser til begjær.

Mens andre går på ski eller klatrer på fjelltopper når de har ferie, får jeg mine største feriekick av å oppsøke lokale loppemarkeder, hovedsaklig på jakt etter gammelt men brukbart verktøy. Som treskjærer er man jo stort sett temmelig blakk, så det handler ikke om å kunne kjøpe alt mulig hele tiden, spesiellt ikke de mest fancy tingene, men det handler om å kunne glede seg over å finne de kule tingene, og kunne nyte bare å ha klart å snuse seg fram til dem, ved å grave i støvete gamle kasser og alle mulige kriker og kroker, og å lære noe nytt hele tiden. Men selvsagt er det også deilig å kunne kjøpe noen av disse skattene. Den eneste retningslinjen jeg har for meg selv er at det jeg kjøper skal være noe som kan brukes, og som jeg kommer til å bruke.

Jeg tok en fem timers båttur inn fra en øy i Egerhavet, en lørdag kveld, sammen med min to år gamle sønn for å rekke markedet ved Monastiráki i Athen søndag morgen. Og der fant jeg denne!

 

 

En "Janus" av A.W. Faber! Hele blyantspisseren er laget med en innsving,-som Eiffeltårnet, slik at spissen på blyanten får denne vakre kurven! Vakker linjeføring er alltid noe å trakte etter. (Foto: Boni Wiik)

 

Mine tre favorittmarkeder: El Rastro i Madrid, som er et marked på størrelse med Grunerløkka bydel som bugner av herlig gammelt skrot!

Vestkanttorget i Oslo som, trass i mye tallerkner, kopper og annet dill, alltid har noe spennende på lur hvis man bare leter godt.

 

Skogamessa på Dovreskogen, som dessverre bare arrangeres en dag sensommers hvert år, men som for meg er årets høydepunkt på Dovre.

Ånei….

Har dette blitt en sånn blogg som bare står og står der, uten noengang å bli oppdatert?  Nei huff, får ikke håpe det, det er bare en overgangsfase. Mye å gjøre, og få folk.

 

 

Mens vi venter på mer spennende fagstoff får vi kose oss med et bilde av kastemaskinen i Haugesund, som båtbyggerne bruker for å få ut frustrasjon. Da hiver de tunge ting langt ut på sjøen. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Eller drømme oss vekk til slaraffenliv i Køben.

 

 

Eller se fram til den ekstensive artikkelen som kommer om beinkammer, når Boni bare får ut fingeren og får fullført denne.

 

 

En liten hyllest til alle dummyer og modeller som lages på veien mot de store kunstverk. (Foto: Boni Wiik)

 

Ellers vil jeg anbefale dere å titte rundt på andre steder der det skjer spennende ting. På Draken Harald Hårfagre for eksempel, eller på det nye Osebergskipet som bygges i Tønsberg.

 

 

Stram og lekker skjæring av Asbjørn. (foto: Even Hansen)

 

 

Mer sløy Asbjørnskjæring. (Foto: Even Hansen)

 

 

Eirik skjærer en kopi av en av Kittelsens kubbestoler, for Nasjonalmuseet. (Foto: Eirik Bryn)

 

 

 

Dummytesting på skipet. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Nesebor (Foto: Boni Wiik)

 

 

Njål i sitt ess! (Foto: Boni Wiik)

 

 

Moskus. Souvernir i alm. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Kittelsenkubbestol under overflatebehandlingsprosessen. (Foto: Boni Wiik)
Stolen er full av karakteristiske kittelseneventyrfigurer. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Pussige figurer. (Foto: Boni Wiik)

 

 

 

Vikingtreskjæring

Akk, her ser man hva det kan føre til å gå litt grundig til verks med studier for å få fram noe bra. Aino har hospitert på verkstedet her for å bli godt kjent med vikingtidstreskjæring, og har virkelig forstått dette med den stramme minimalisme, kombinert med kraftig effektmakeri som preger mye av vikingtidens treskjæring. Dette er et lokk til en typisk lang vikingkiste, slike kister som de gjerne satt på og rodde, og som de hadde sine personlige våpen og eiendeler i.

 

Kistelokk i svartor med ornamentikk inspirert av "Akademikeren". (Foto: Aino Ratikainen)