Kirketjeneren i Våler kirke skulle pensjoneres. Kollegaene ønsket da å gi en gave og fant ut at en pilegrimstav ville være en fin ting å gi. De oppdaget på bloggen vår at vi lager pilegrimstaver og bestilte en. Staven skulle passe til en mann på 2.06, så den måtte med andre ord være lang.
De ønsket at staven skulle dekoreres med Olavspila, som er tatt ut i fra sagnet om da Olav Haraldsons reiste gjennom Solør i 1022 og kristnet bygden. Han stoppet ved det som senere ble hetende Olavskilden og skjøt en pil, og der pilen landet skulle det bygges en kirke for bygden. Pilen landet på en rydning med hauger av kvister og røtter (en vål) ved Glomma og der reiste de en kirke.
Her i forrige uke fikk vi et lite reparasjonsoppdrag i Dovre kyrkje.
På mandag var det en liten ekskursjon til kjerka for å se hva som måtte repareres, og vi fikk tegnet av biter som manglet o.l.
Følgende trengte en fiks:
– en akantus-«s» under prekestolen var brekt, og måtte limes på
Ferdig resultat:
– Toppen på inngangsportalen til prekestolen hadde også brekt, og måtte limes på på nytt:
Ferdig resultat:
Måtte lage en liten bit
Det trengtes også et par nye deler på alterringen, så da blei det laga nye deler som blei spikka til å passe,
og Are malte dem så de passa sånn ca inn med resten av alterringen! Er mørkt i kjerka, så er ingen som ser at det er litt forskjell!
Skipet som henger i taket trengte også en liten limings, da flaggstanga hadde detti av.
Det var veldig ålreit å jobbe der i kjerka, alltid kult med feltarbeid, spesielt når man får holde på i gamle tøffe bygninger!
Hvis forholdene er de rette, kan treverk bevares nærmest til evig tid. Og slike forhold kan man finne for eksempel i en myr. I tidligere tider har folk ofte lagt ned rituelle offergaver i myrer, og her har vi et prakteksempel på en slik gjenstand. Den har kommet til oss, nærmest som i en tidskapsel fra en fjern fjern fortid, da nesten alt var annerledes. Verktøyet, religionen, gjenstandene, og måten å lage ting på. Men så hva i all verden er dette? Den ble funnet i en myr ved Byneset i Trondheim av torvskjærere på 1800-tallet, sammen med en hel rekke forskjellige skåler og drikkekar i tre. Det dreier seg om sofistikert trearbeid, med til tider glimrende treskjæring, på endel av drikkekarene. Og funnet er fra bronsealderen.
Det er ingen som med sikkerhet kan si hva den har vært brukt til, så kom gjerne med forslag, jeg har ikke tenkt å røpe gjeldene teorier, bedre med friske hoder som tenker nytt.
Gjenstanden er på størrelse med en Pizza Grandiosa. (NB: Dette er ikke et hint)
Siden det er så svinekaldt her på Dovre er det perfekt for ismaske-prosjekter!
Vi hadde noen silikonformer i negativ som har blitt brukt til å støpe gips, også fant vi ut at kanskje vi kunne helle vann i de og få ismasker! Først blei det noen prøver med reint vann, som forsåvidt blei ganske ålreite! Var ganske mye luftbobler, sånn at de blei ikke gjennomsiktige og blanke, men alikevel tøffe!
Og igår fikk vi det for oss at vi kunne blande kaliumpermanganat i vannet og få en lilla maske! men det blei litt mye kalium-pulver, så maska blei nesten kølsvart!
Lagde enda en i en aan maskeform som blei litt mer lilla, da det nesten ikke var pulver i blandinga!
Kommer litt fler bilder 😉
Are
Laster kommentarer...
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.