Her er den altså, kimen eller starten på det som for noen fortoner seg som selve frelsen for norsk treskjæring. Akantusen fra Oslo Domkirke. De ambisiøse norske treskjærerne i Norge på begynnelsen av 1700-tallet tok den til sitt bryst og brukte den til å smykke ut kirkeinteriørene rundt om. Og den slo rot i folkekunsten, og har på mange måter blitt værende der lenge lenge…
I sommer fikk vi inn et artig oppdrag. Kronstad herregård i Bergen trengte å få rekonstruert et vindu fra 1780-tallet i forbindelse med restaureringsarbeide der.
Det var snakk om ganske fin norsk rokokko som var dekket med århundrers bemaling. Originalvinduet manglet også deler som måtte rekonstrueres, og sånn sett var det en ypperlig jobb for Treskjerarverkstaden som jo i hovedsak har som mål å gi lærlinger best mulig opplæring i faget. Det er ikke så ofte man kommer borti oppdrag som har noe med rokokko å gjøre, til tross for at det regnes for noe av det viktigste treskjærere i Norge skal kunne(?). Rokokko blir man blant annet prøvet i på svenneprøven.
Mye kult verktøy var i bruk under arbeidet.
Anne og Aino fra Borre vikinglag er her for å fordype seg i Osebergtreskjæring. De skjærer kistelokk med nydelig ornamentikk hentet fra «Akademikerens» slededrag.
Elevene på Handverksskolen er ikke borte vekk når det gjelder treskjæring. Her arbeider de med en kopi av et hode fra Eggedal stavkirke. Dette er en øvelsesoppgave i å kopiere en tredimensjonal modell uten tegning, målene tas rett fra modellen.
Kjenger er noe av det mest populære innen treskjæring. Kjenger er utskårne drikkekar i tre til øldrikking fra gammelt av, og er som regel ganske store. Eirik har utviklet konjakkjenga som er en bitteliten kjenge med kun ett hode, slik at den lett kan drikkes av. Formatet egner seg best til brennevin, for eksempel konjakk. Disse var en bestilling fra Braastad.
Kjenger har en deilig tredimensjonal form, og når linjeføringen er på plass er det en nytelse og snu og vende på dem i hånda.
Livet går sin vante gang på treskjærerverkstedet.
Hans Lund Andersen er vår mest trofaste hospitant. Nå er han i gang med kjengeproduksjon i stor stil.
Det hender vi tar oss en tur ut av verkstedet og gjør annet enn å skjære.
«Kan vi ikke bare lage noe stort sammen, når vi først skal arbeide med rokokko… En diger speilramme for eksempel….»
Sa Even en dag for noen år siden, og alle lærlingene tente på ideen.
Det er det som er flott med miljøet rundt Handverksskolen og senter for bygdekultur på Dovre, å være omgitt av masse begavede og engasjerte folk, da kan man få til litt av hvert.
Ramma er i lind og forgylt. For å rekke det på den avsatte tiden ble det skiftarbeid hele døgnet.
Er det en fugl,,,? er det et fly…? -Nei, det er KJENGJEMANNEN!
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.