Ettersom æresvandrestaven for 2015 nå er overrakt, kan det kanskje være på tide å legge ut noen bilder, og gratulere familien Aasbø med prisen.
Mønespir kan ofte være prikken over ièn på et flott gammalt hus, eller nytt, for den saks skyld. Og et nydelig mønespir flankert av noen utskårede vindskier kan få en hvilket som helst sliten bu til å se strålende ut.
Nordmenn er ikke så flinke til å pynte på husene sine. Man kjøper dyre biler og slikt, men husene skal liksom bare være slik de er.
Men nå og da er det noen som ser kvaliteten i litt pynt, og her er et mønespir Ingerid skar til en gård i Venabygd.
Norsk klima er barskt for utendørspynt, og det er viktig å lage det av gode materialer. Om man bruker kjerneveden fra rotstokken på furua, så er det et godt utgangspunkt. Den har mer harpiks i veden en lengre opp i stokken. Det er og lurt å lage mønespiret av ett stykke, slik at man unngår sammenføyninger som kan slippe senere. Om man er nødt til å sette det sammen av deler, må man huske å både bruke kjemiske og mekanisk sammenføyning. Dvs. lime med et lim som tåler juling, og evt. tapper som holdes på plass av plugger eller lignende.
Om man maler mønespir burde man bruke linoljemaling, som lar treverket puste. Moderne maling kan fort bli for tett, og treverket råtner inni.
Håper dette kan være til inspirasjon for hus-og hytteeiere rundt omkring.
Kjære alle dere som leter på internett etter mønster til treskjæring.
Det er ikke så mye der ute å finne av mønstre som man kan printe ut, og sette igang å skjære. Det burde sikkert være det, og jeg har mange ganger vært inne på tanken å bare rett og slett legge ut tegninger. Men det har seg slik at det er som regel en god del arbeid med å lage en bra tegning. Og de fleste som gjør det, vil gjerne beholde copyrighten på det arbeidet, slik at de kan få betalt for det. Eller de føler at det er deres åndsverk og vil ikke at andre skal tukle med det. -Forståelige ting begge deler. Selv blir jeg bare beæret om noen vil bruke en tegning jeg har laget, og synes det er stas, men problemet er jo for oss som lever av dette, eller er ansatt for å gjøre det, at vi kan ikke gi bort arbeidet vårt i hytt og pine. Men hvis man kommer på kurs, eller hospiterer på verkstedet, så pleier man å få drøssevis av tegninger, hos oss, men det må liksom etableres en kontakt først. Så hvis du ønsker å komme inn i treskjærerverdenen, så er du hjertelig velkommen til å besøke oss, for kortere eller lengre perioder. Vi har ukeskurs, mange ukerskurs , og vi syr sammen spesialopplegg når det trengs. Man kan komme til oss og få rettledning og tilgang på verksted for å lage helt spesielle møbler, eller arbeide med helt spesielle stilarter, lære å slipe, ja hva som helst innenfor treskjæreruniverset. De fleste som er innom får seg en opplevelse for livet, og de og vi har som regel masse glede av hverandre og knytter uslitelige kontaktbånd. Hvis man gløder og brenner for håndverk, er det ingenting som er så deilig som å møte likesinnede.
Ta kontakt på post@hjerleid.no eller treskjererverksted@gmail.com
Fire uker med akantus-kurs er nå ferdig, og lærlingen Njål har tegnet, designet og skjært et bostkast.
For en gangs skyld har vi tegnet skikkelig og laget en god arbeidstegning. De som vil kjøpe kan bare kontakte treskjerarverkstaden!
Even har nå sitt flotte akantuskurs, som varer i ca. 4 uker. Her får deltakerne en grundig innføring i Gudbrandsdalsakantus slik den har vært dyrket på Dovre de siste hundre åra. Elevene lærer å tegne og komponere ornamentikk, og selvsagt å skjære. Gudbrandsdalsakantusen er kjent for sitt volum og dype relieff.
Driver og rydder på datamaskinen, og fant endel bilder av ting gjort av elever og lærlinger her de siste åra. Håper det kan være til inspirasjon.
Denne høsten er det tid for svenneprøver. Alle de fire som har vært trofaste produsenter av stort sett alt det fine som har vært laget de siste to tre årene her på verkstedet, skal opp til prøven og bli treskjærersvenner. På den ene siden er det fantastisk flott at de nå skal bære tradisjonen videre, forhåpentligvis som yrkesaktive treskjærere, men på den annen side er det trist å ta farvel med så gode støttespillere og håndverkere. Men vi håper jo at vi kommer til å få samarbeidet videre når de alle har blitt svenner også.
Nå er vi tilbake for fullt. Etter en hektisk kurssesong, og ferieavvikling er vi tilbake til hverdagen her på verkstedet.
Njål har begynt som lærling her, Are og Asbjørn er ferdige, og Eirik kommer vel etterhvert.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.