Nå er det Nordisk treseminar igjen!
Dovre syder i sommervær med fullt av håndverksentusiaster og skarpe økser. I år bygges en liten stavkirke blant mye annet.
Kategoriarkiv: handverksskolen
Sandstøping.
De siste dagene har vi støpt i messing på Dovre. Elever og lærlinger her på bruket har skåret forskjellige modeller i tre, som vi etterpå støpte i messing. Mye røyk og sand, brannalarmer og griseri, men vanvittig mye kult kom etterhvert ut av flammene.
Her ble det lagd verktøy, høvler, skjøver, smykker, beltespenner, leketøy, møbelbeslag osv.
Dette var en kul happening, og hvis ikke ledelsen dummer seg ut mer kan det jo hende vi kan få det til igjen.
Det er viktig for treskjærere og ha kjennskap til støpeteknikker, slik at de kan forme modeller best mulig, og så hensiktsmessig som det lar seg gjøre, i forhold til den eller de støpeteknikker som modellen skal brukes til. I tidligere tider var modellskjæring en stor del av treskjærerens arbeidsområde. Nå brukes stort sett datafreste modeller til støping i stor stil, men ennå er det bruk for håndskårede modeller, når det er snakk om småskala støping, og spesialoppdrag.
Sjekk ut sykkelreparatørens blogg for å se noen gørrlekre ferdigstillte høvler.
Akantuskurs med Even Hansen.
De siste ukene har det vært akantuskurs med Even på Handverksskolen, og her kommer noen bilder fra det.
Treskjæring.
Lyst til å bli treskjærer?
Har du lyst til å kjenne følelsen av at et sylskarpt jern skjærer seg gjennom treverk og bryter vekk flis slik at du med stor presisjon kan forme uttrykksfulle øyne, eller luftige englevinger, kroppers bevegelse under tekstiler, eller frodige planteranker som bukter og vrir seg, ut og inn i endeløse ornamenter? Har du lyst å forskjønne verden med vakre gjenstander til høytid og til hverdags, og har du lyst til å lære deg å beherske verktøy og material, slik at du kan uttrykke akkurat det du ønsker i tre, bein, horn og andre skjærbare materialer?
Treskjæring er i praksis et håndverksfag, dvs. for å lære faget tar man en håndverksutdannelse lik innen andre håndverk. Man gjennomgår en tid som lærling og når denne er over, avlegger man en svenneprøve, og man er da profesjonell treskjærer.
Under opplæringen får man grundig innføring i de teknikker man må beherske for å kunne arbeide som treskjærer, og man får også god kjennskap til materialer og verktøy. Men dette er også et fag som skiller seg ut fra andre håndverksfag ved at det ligger nært opp til det vi i dag kaller kunstneriske fag. Man er også nødt til å lære seg å bli kunstner, -men gjennom håndverksmåten å lære det. Det er et vanskelig fag å lære seg, men betyr det at det ikke passer for alle? Det er mange som i møte med imponerende treskjæring sier, ”nei det kunne jeg aldri fått til, jeg er altfor utålmodig”, men jeg tror selv det å være utålmodig er en styrke innen et slikt fag. Det gjør deg bevisst i problemløsning underveis i arbeidet, og gjør deg rustet til å gyve løs på store kompliserte oppgaver. Variasjonen innen faget er så stor at du vil møte på nye problemer som må løses på nye måter hele tiden, og det er i seg selv veldig tilfredsstillende.
Det eneste som trengs for å bli en god treskjærer er at du må elske faget. Og det er ikke vanskelig å lære seg. Du må elske duften av terpentin og nyhøvlede bord, du må elske å se hvordan former og materialer kan forskjønne en gjenstand, og du må elske genialiteten i århundrer gammel kunnskap om spesialredskaper som kan hjelpe deg å forme akkurat det du vil. Og du må elske skjønnhet. For det er det som er treskjærerens virkeområde. Det er ikke alltid vi oppnår den i alle arbeider, men det er den vi streber etter hele tiden, det er den som er målet.
Men det er også noe annet som skiller treskjæring litt fra andre fag, og det er at bruken av håndverktøy er så viktig i arbeidet, og også i det ferdige produktet. Det er selve essensen i faget. Den «besjeling» som treskjæreren gir gjenstanden han lager er den som gjør gjenstanden interessant. Det ligger litt åndsverk i det. Håndverket i treskjæring er altså det viktigste. Hvis du leier en fyr for å komme å grave ut for den nye garasjen du skal bygge, håper du for guds skyld at han har med seg en maskin, men om du bestiller et skap fra en treskjærer, vil du at han på død og liv ikke skal bruke masse maskiner, men gjøre mest mulig for hånd. Et pussig paradoks.
Som treskjærer lærer man mye om nærliggende fag. Treskjæreren med sin unike evne til å forme tre, ved siden av evnen til å bygge og konstruere i dette materiale kan gjøre ting som ikke andre trearbeidere kan få til. Og det er vanlig at treskjæreren samarbeider med møbelsnekkere, tømrere, båtbyggere, instrumentmakere og andre håndverkere.
Treskjerarverkstaden kan i utgangspunktet ta inn lærlinger uten bakgrunn fra faget, men det er selvsagt en fordel om man har erfaring innen snekring eller en eller annen type formgiving, men det er ikke absolutt nødvendig. Vanligvis anbefaler vi et år ved Handverksskolen på treskjæring, men som sagt, er det ikke nødvendigvis det som gjør deg til en god treskjærer. Engasjementet teller mest. Læretiden justeres etter bakgrunnen. Har man bakgrunn fra snekring, dreiing, tømring, instrumentmaking, båtbygging, tegning, etc er treskjæring en ypperlig videreutdanning, men det kan også være et springbrett for senere å bli noe av dette, eller kunstner, billedhugger osv.
Ta kontakt hvis du føler du muligens har en treskjærer i magen.
Tlf: 930 95 470
Førjul på Dovre.
Tæla går to meter ned i bakken. Vannet blir borte på gård etter gård bortover her i bygda. Studentene på Handverksskolen driver med skulpturoppgaven sin, mens Anneli, Asbjørn og Ingrid forbereder julemessa på Andgard til helgen. Ute er det minus 28 for øyeblikket, inne pluss ni.
Handverksskolen.
Elevene på Handverksskolen er ikke borte vekk når det gjelder treskjæring. Her arbeider de med en kopi av et hode fra Eggedal stavkirke. Dette er en øvelsesoppgave i å kopiere en tredimensjonal modell uten tegning, målene tas rett fra modellen.
Elevarbeider
Mer flotte ting som elevene på Handverksskolen har lagd.
Treskjæring handler mye om å skape effekter. Her har Charlotte skåret nesten skremmende realistiske øyne, uten å overhode nærme seg naturalisme. Øynene er to mandelformede kuler med dypt innskårne linjer og hull, som gir en fantastisk effekt på litt avstand. Høylyset som legger seg på nedre øyelokk, og skyggene som dannes av det dype skæret under det øvre øyelokk, samt hullet som illuderer irisen, er flotte illusjoner.
To mønespir som ligger og blir behandlet med tjære. Dragene er skåret av Håvard og Bjørn, og akantusen er skåret av Sigmund og Dina.
Mer vår på verkstedet.
Are tjærerbrer portalplankene på gulbygget, med egenprodusert milebrent tjære fra ifjor.
På tide å smelle opp de flotte mønespirene som elevene har skåret. Her er et av dem, med to drager, skåret av Håvard og Bjørn, etter Bonis tegning. Fler kommer senere.
Litt om Handverksskolen.
På Handverksskolen på Dovre kan man ta ett skoleår med treskjæring. Der får man grundig innføring i forskjellige teknikker, materialkunnskap, verktøykunnskap, tegning og stillære. Og mange forstår etter dette året at treskjæring er spennende, og kan da søke lærlingeplass, for å fullføre utdannelsen fram til svennebrev. De kan da enten finne en læreplass hos en treskjærer et eller annet sted i landet, eller komme til oss på treskjerarverkstaden her på Hjerleid.
Her kommer en liten presentasjon av ting som har blitt laget av elever på førsteåret på Handverksskolen.
Madonnahode i lind skåret av Geir Dalene fra Porsgrunn.
Her vil det bli lagt ut flere bilder etterhvert som elevene skjærer morsomme ting.
Handverksskolen kan også ta inn voksne elever fra hele norden.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.