Kategoriarkiv: kult verktøy

Kult Verktøy.

Jeg vet ikke hva den heter, eller hvem som har laget den, men denne lille rakkeren lager perfekte firkantede spor til å legge inn tynne lister i metall eller tre el, på lokk, små skrin, lister etc.

 

 

 

 

 

Den framre delen av tanna skjærer de rette kantene, mens den bakre kommer etter og graver treverket bort som en grunthøvel. (Foto: Boni Wiik)
 
Tanna er vendbar og har forskjellig bredde i hver ende. (Foto: Boni Wiik)
 
Her er sporet den lager. (Foto: Boni Wiik)

Nye stemningsbilder fra verkstedet.

Jellinge/mammen... Den forsømte stilarten innen treskjæring. (Foto: Boni Wiik)

Januar er kald på Dovre og på verkstedet, men vi koser oss for det…

Even skjærer jellingeornamentikk på det store hodet.

 

 

Gro tegner ornamentikk til en trykkblokk.

 

 

 

Og Njål, han fingrer begjærlig med et gammelt restaureringsobjekt av en engelsk høvel, til høvling av gjæringer etc.

 

 

 

(Foto: Boni Wiik)

 

 

Her er en detalj på et pussig konsollbord som Njål rekompletterte.

Kult verktøy! del 4

Det viktigste med verktøy er jo at det funker bra og gjør jobben som skal løses på best mulig måte, og det er ikke alltid at den fete designen, og den høye kvaliteten er så forferdelig viktig, selv om det selvsagt aldri er noen ulempe heller. Men altså; av og til kan man finne den mest dagligdagse duppedings i boden, og modifisere den til å bli et spesialverktøy.

 

 

Dette er i utgangspunktet en helt vanlig streit malingskrape.

 

 

Her har vi slipt opp en profil på hver side av et "styreanlegg" i midten, og vips, - har man en vendbar profilskrape. Denne profilen passer til de profilerte kantene på sprangveven fra Oseberg,- en populær gjenstand som stadig etterspørres.

Kult verktøy del 364

Dette er en artig liten sak som egentlig bare er for bygging av modellskip og denslags, men som funker som bare rakkern til andre ting også. Den heter » Aeropiccola» og er en bitteliten kontursag som nærmest bare står og vibrerer littegrann, så lite at du ikke engang kan se at bladet går opp og ned, mens den sager. For at du ikke bare skal slite bladet på ett sted, kan bordet heises opp og ned.  Morsom sak.

 

 

Kult verktøy del 153320 En blyantspisser til begjær.

Mens andre går på ski eller klatrer på fjelltopper når de har ferie, får jeg mine største feriekick av å oppsøke lokale loppemarkeder, hovedsaklig på jakt etter gammelt men brukbart verktøy. Som treskjærer er man jo stort sett temmelig blakk, så det handler ikke om å kunne kjøpe alt mulig hele tiden, spesiellt ikke de mest fancy tingene, men det handler om å kunne glede seg over å finne de kule tingene, og kunne nyte bare å ha klart å snuse seg fram til dem, ved å grave i støvete gamle kasser og alle mulige kriker og kroker, og å lære noe nytt hele tiden. Men selvsagt er det også deilig å kunne kjøpe noen av disse skattene. Den eneste retningslinjen jeg har for meg selv er at det jeg kjøper skal være noe som kan brukes, og som jeg kommer til å bruke.

Jeg tok en fem timers båttur inn fra en øy i Egerhavet, en lørdag kveld, sammen med min to år gamle sønn for å rekke markedet ved Monastiráki i Athen søndag morgen. Og der fant jeg denne!

 

 

En "Janus" av A.W. Faber! Hele blyantspisseren er laget med en innsving,-som Eiffeltårnet, slik at spissen på blyanten får denne vakre kurven! Vakker linjeføring er alltid noe å trakte etter. (Foto: Boni Wiik)

 

Mine tre favorittmarkeder: El Rastro i Madrid, som er et marked på størrelse med Grunerløkka bydel som bugner av herlig gammelt skrot!

Vestkanttorget i Oslo som, trass i mye tallerkner, kopper og annet dill, alltid har noe spennende på lur hvis man bare leter godt.

 

Skogamessa på Dovreskogen, som dessverre bare arrangeres en dag sensommers hvert år, men som for meg er årets høydepunkt på Dovre.

Mer kniv frå Dhåvre

Vi fikk i oppdrag å lage en bunadskniv med inspirasjon fra Osebergfunnet.

Kniven ble gjort med tradisjonell norsk stasknivfasong, og med ørsmå poenger hentet fra Oseberg.  Less is more er tanken her.

Dette er et lite båndornament som man finner igjen og igjen i ornamentikken til den såkalte "Barokkmesteren" fra Oseberg. (Foto: Boni Wiik)
På toppen av skaftet sitter et hode inspirert av "Akademikerens dyrehodestolpe" (Foto: Boni Wiik)
Enden på slira munner ut i et ørlite sinna dyrehode fra vikingtid. (Foto: Boni Wiik)

Bladet er et telemarksblad med godt bett, og skaft og slire er gjort i buksbom.