Nå er vi tilbake for fullt. Etter en hektisk kurssesong, og ferieavvikling er vi tilbake til hverdagen her på verkstedet.
Njål har begynt som lærling her, Are og Asbjørn er ferdige, og Eirik kommer vel etterhvert.
Nå er vi tilbake for fullt. Etter en hektisk kurssesong, og ferieavvikling er vi tilbake til hverdagen her på verkstedet.
Njål har begynt som lærling her, Are og Asbjørn er ferdige, og Eirik kommer vel etterhvert.
Veslemøys bord ble omsider ferdig.
Idag satte vi sammen delene til bordet for første gang.
Her er louis seizedingsen som vi lagde her et års tid tilbake, med gull på. Forgyllingen er gjort av Emilie Lefevre.
Her er et stuebord som Even lagde på kveldstid i høst. Det har egentlig en glassplate oppå, men den er tatt av på bildet for det var så vanskelig å fotografere bordet med den på.
Her fant vi noen bilder av et framskap som noen begynte på en gang på 40-tallet, men som aldri ble fullført før lærlingene her skar ornamentikk og malte skapet for et par år siden.
De som var med på å skjære var, Even Nævdal Hansen, Ragnhild Borgen Hauge, Harald Bye, og Hans Petter Haldorsen.
Mon tro om cd-hyller og stereobenker får en renessanse lenge etter at cd-er og stereoanlegg har gått ut av bruk en gang i framtiden? Møbler er egentlig ganske artig, de er som regel veldig spesialiserte i forhold til den praktiske bruken de er ment for. De er underlagt noen prinsipper og faste regler som man ikke uten videre kan forandre på før de blir noe helt annet. Og i tillegg til de fastlagte normer kommer de estetiske føringene som gjør møbler til sannhetsvitner fra de forskjellige tider de er lagd og ment for. De forteller oss en hel del om mennesker. Her i Gudbrandsdalen er møbler store. De er lagd på stedet de skal stå, de fyller rommet, fra gulv til tak og er på ingen måte tiltenkt å noensinne flyttes. Det blir nesten som innredningen i en båt, montert rett inn og veggfast. Hva sier det om kultur og levesett i dalen? Hva sier det om folks perspektiv på livet og historiens gang? Men ett av unntakene er jo bostkastet. Det lille toalettskapet som hører med i tradisjonell Gudbrandsdalsinnredning. Dette er det tredje bostkastet bestilt fra vårt verksted på relativt kort tid, og basert på et av våre tidligere bostkast, igjen etter kundens ønske.
Foto: Even Nævdal Hansen.
Arbeidet fortsetter med det lille bordet, til tross for massivt mannefall på verkstedet for tiden. Utplasseringer og pappapermisjoner, og jeg vet ikke hva. Men Ingrid er fortsatt på plass, og vi har fått inn tusenkunstneren Even Nævdal Hansen til å hjelpe oss. Vi prøver stadig ut ting for å se om det funker.
Vi arbeider videre med det lille salongbordet.
Det er ikke ofte man gjør arbeidet sitt så komplisert, men det er veldig gøy av og til.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.