Til en dragestilsvilla i Oslo fikk vi i oppdrag å lage nye gavldrager, og endel andre pynteelementer som måtte skiftes ut, dessverre klarte ingen å få tatt bilder av de ferdige elementene før de forsvant ut av verkstedet, men her er noen bilder fra prosessen. Originaldelene var av svære grove furuplank, og slik ble også rekonstruksjonene lagd.
Er det full aktivitet på verkstedet og alle er opptatt med spennende oppdrag, blir det lenge mellom hver bloggpost. Sånn også denne gangen. Men så får en heller håpe oppdateringene blir desto mer spennende. Iløpet av ettersommeren har det vært mange forskjellige, artige prosjekt innom Treskjærarverkstaden på Hjerleid, alt fra en stor portal fra Mesterboligen på Reperbanen i Sandviken (Bergen) og til trykkeblokker for saueskinn og mønespir i en mengde forskjellige varianter. Noen bilder fra enkelte av aktivitetene følger.
Høvelmakerfaget I forbindelse med arbeidet for Mesterboligen skal det lages høvler til alle de forskjellige profilene, falsene,sprossene og hulkilene som er å finne på og rundt portalen. Det er ikke noe ubetydelig antall, foreløpig ligger det ann til å bli nesten 30 forskjellige høvler som nylages for jobben. Selv om de fleste trehøvler bygger på samme enkle prinsipp, et skarpt høvelstål støttet i en høvelkropp av tre ved hjelp av en nøye tilpasset kile, blir stort sett hver eneste høvel til en sånn jobb litt forskjellig fra alle de andre med sine egne finesser og tilpassninger for å gjøre jobben eksakt som snekkeren ønsker. Prosessen bak beskrives nok best utover dette gjennom bilder, og nedenfor følger et lite knippe tatt under konstruksjonen av etpar forskjellige fals- og profilhøvler de siste ukene.
Tekst og foto Jon Anders Fløistad
Mønespir kan ofte være prikken over ièn på et flott gammalt hus, eller nytt, for den saks skyld. Og et nydelig mønespir flankert av noen utskårede vindskier kan få en hvilket som helst sliten bu til å se strålende ut.
Nordmenn er ikke så flinke til å pynte på husene sine. Man kjøper dyre biler og slikt, men husene skal liksom bare være slik de er.
Men nå og da er det noen som ser kvaliteten i litt pynt, og her er et mønespir Ingerid skar til en gård i Venabygd.
Norsk klima er barskt for utendørspynt, og det er viktig å lage det av gode materialer. Om man bruker kjerneveden fra rotstokken på furua, så er det et godt utgangspunkt. Den har mer harpiks i veden en lengre opp i stokken. Det er og lurt å lage mønespiret av ett stykke, slik at man unngår sammenføyninger som kan slippe senere. Om man er nødt til å sette det sammen av deler, må man huske å både bruke kjemiske og mekanisk sammenføyning. Dvs. lime med et lim som tåler juling, og evt. tapper som holdes på plass av plugger eller lignende.
Om man maler mønespir burde man bruke linoljemaling, som lar treverket puste. Moderne maling kan fort bli for tett, og treverket råtner inni.
Håper dette kan være til inspirasjon for hus-og hytteeiere rundt omkring.
I forbindelse med restaureringsarbeid på Lannem gård på Dovre, har treskjerarverkstaden gjort en del rekonstruksjoner av utsmykninger som har begynt å bli dårlig etter 150 år ute i vær og vind.
På låven og stabburet var det behov for å erstatte vindskier, mønespir, samt at dekorasjoner rundt dører har trengt restaurering. Dette er arbeid som fortsatt er i gang, så innlegget vil bli oppdatert etterhvert.
Bygningene ble på 1850-tallet flyttet fra oppe i dalsiden, og ned til flata hvor de nå står. I forbindelse med dette arbeidet ble sannsynligvis vindskier og pynt laget. På baksiden av det ene mønespiret fant vi en påmalt signatur og et årstall, som lyder som følger: A.B.S. 1856
Det har ikke lyktes oss å finne ut hvem denne treskjæreren er, men vi har ihvertfall funnet ut at det er ingen fra Dovre som hadde de initialene på den tida, så det er mest sannsynlig en utenbygds fra.
Vindskiene ligner veldig på noen vindskier som befinner seg på Tofte kongsgård, og dørutsmykningene har en klar parallel i dørutsmykninger på lille Ruste.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.