Kategoriarkiv: Prosjekter

Japansk dommedagslås!

Jeg følte at vi måtte følge tradisjonene fra i fjor. Da sikter jeg til da Boni og Are lagde en sammenføyning og la ut på bloggen. I år spurte jeg Boni om ikke vi kunne gjøre noe lignende og slik ble det!
På forrige bildet ser du tappen som det er skåret to spor i som skal bøyes utover i et konisk tapphull. Det er kiler som skal presse ytterkantene utover sånn at det låser seg, og forhåpentligvis aldri løsner igjen.
Når vi slår ned tappene sitter kilene så vidt inne i sporet. Så mens vi slår ned går kilen lenger og lenger inn i tappene sånn at den til slutt treffer bunne og låser seg.
Tappen er nesten nede!
Der var tappen nede. Da er det bare og ta av planken på baksiden og se hvordan det gikk.
Her er tappen åpnet. Vi bare tok en planke og holdt foran når vi slo inn tappene sånn at det skulle være mulig å se etterpå hvordan det gikk.
Her er den ferdig. Du ser en helt vanlig tapp først. så er det forskjellige tapper i forhold til kile og hvor trapesformede hullene var.
Et eksperiment, og en førjulstradisjon,  som jeg håper skal holde seg så lenge det er lærlinger på Dovre!

Ånei….

Har dette blitt en sånn blogg som bare står og står der, uten noengang å bli oppdatert?  Nei huff, får ikke håpe det, det er bare en overgangsfase. Mye å gjøre, og få folk.

 

 

Mens vi venter på mer spennende fagstoff får vi kose oss med et bilde av kastemaskinen i Haugesund, som båtbyggerne bruker for å få ut frustrasjon. Da hiver de tunge ting langt ut på sjøen. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Eller drømme oss vekk til slaraffenliv i Køben.

 

 

Eller se fram til den ekstensive artikkelen som kommer om beinkammer, når Boni bare får ut fingeren og får fullført denne.

 

 

En liten hyllest til alle dummyer og modeller som lages på veien mot de store kunstverk. (Foto: Boni Wiik)

 

Ellers vil jeg anbefale dere å titte rundt på andre steder der det skjer spennende ting. På Draken Harald Hårfagre for eksempel, eller på det nye Osebergskipet som bygges i Tønsberg.

 

 

Stram og lekker skjæring av Asbjørn. (foto: Even Hansen)

 

 

Mer sløy Asbjørnskjæring. (Foto: Even Hansen)

 

 

Eirik skjærer en kopi av en av Kittelsens kubbestoler, for Nasjonalmuseet. (Foto: Eirik Bryn)

 

 

 

Dummytesting på skipet. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Nesebor (Foto: Boni Wiik)

 

 

Njål i sitt ess! (Foto: Boni Wiik)

 

 

Moskus. Souvernir i alm. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Kittelsenkubbestol under overflatebehandlingsprosessen. (Foto: Boni Wiik)
Stolen er full av karakteristiske kittelseneventyrfigurer. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Pussige figurer. (Foto: Boni Wiik)

 

 

 

Livet på verkstedet.

Neida, vi øver ikke til neste års juleskuespill. Alle står modell for et bronserelieff vi skal lage. ( Foto: Boni Wiik)

Her ser vi Are som Harald Hårfagres sendemann som spør Gyda ( Ingrid) om hun vil bli kongens frille.

Are står og klapper en imaginær hest på nakken. (Foto: Boni Wiik)
Boni mater en imaginær hest, han fikk jobben fordi han hadde størst tomler. (Foto: Eirik Bryn)
Asbjørn hopper over Ridderspranget med sverdet hevet, den tøffingen. ( Foto: Boni Wiik)
Are prøver å få bølgende foldekast i kappa si med trykkluft. ( Foto: Boni Wiik)
Det funka bedre med løping. (Foto: Boni Wiik)

Lekestue.

Det er siste arbeidsdag før jul, og Are og Boni er alene på verkstedet. Da er det tid for å leke litt…

(Alle fotos: Are Eeg & Boni Wiik)

Vi skal slå en firkanta plugg gjennom et rundt hull i en bjelkeskjøt. Deretter skal vi fukte den enden som kommer ut av hullet sånn at den eser ut og forhåpentlig blir firkanta igjen, og fungerer som et låsehode på pluggen, akkurat som det blir et firkanta låsehode i den andre enden også, som ikke har vært gjennom bjelken. Vi regner med at det vil gå greit hvis bjelke og plugg er i furu, derfor prøver vi noe annet. Bjelken er i eik og pluggene vi bruker er i bjørk og furu.

Bjelke i eik og plugg i furu. Pluggen må selvsagt være så rettvokst som mulig.
Eika er for hard og for skarp i kanten. Den skreller furua i pluggen i stedet for å klemme den sammen.
Derfor «gnir» vi hjørnene på pluggen før den slås inn i hullet.
Nå entrer pluggen fint i hullet.
Pluggen er igjennom.
Sånn så bjørkepluggen ut etter å ha blitt fuktet og kappa.
Og slik så enden på furupluggen ut etter en tur gjennom eikebjelka.

Dette er en sammenføyningsmetode du skal jobbe litt for å dra ifra hverandre igjen. Det er mer spennende stoff om plugger i innlegget som heter «Gotisk dukkevogge»

Så er det bare å lene seg tilbake og vente på Nobelprisen i tømring.

Tresverd og skjold.

I høst lagde vi en serie med eksklusive treleker, blant annet tresverd og skjold for barn i alle aldere. Man blir jo aldri for gammel for å fekte med tresverd. De er også så vakre og forseggjorte at de godt kan henge på veggen eller over peisen.

Sverdene har klinger i poppel, som er en lett og støtabsorberende tresort som for eksempel brukes i eksklusive kofferter, av samme grunner. De er derfor ikke veldig ubehagelige å bli truffet av, hvis man skulle være så uheldig å kakke noen i hodet med dem. Hjaltene på de store sverdene er gjort i alm, og i bjørk på de små sverdene. De har alle et grep som er surret med lær.

Skjoldene er alle gjort i bjørk, og noen av dem er dreid med bueform, og skjoldbulene er også dreid i bjørk.

Tresverd og treskjold for den kresne leketøykjøper. (Foto: Are Eeg)
Den perfekte gave til lekne folk som har alt: De kan fåes med utskjæringer og inskripsjoner etter ønske. (Foto: Are Eeg)

Ønsker du treverd eller andre litt fine leker, ta kontakt:  treskjererverksted@gmail.com

Bordet til Veslemøy del 3.

Arbeidet fortsetter med det lille bordet, til tross for massivt mannefall på verkstedet for tiden. Utplasseringer og pappapermisjoner, og jeg vet ikke hva. Men Ingrid er fortsatt på plass, og vi har fått inn tusenkunstneren Even Nævdal Hansen til å hjelpe oss. Vi prøver stadig ut ting for å se om det funker.

Tidlig versjon av claw and ball.
Smådetaljer må finjusteres og optimaliseres.
Smilefjes på druene var et av forslagene som ble forkastet.