En klassiker er primstaven. En morsom gave, som kan lages etter lokale forbilder, slik at den blir mer personlig!
Primstav!!!
Kategoriarkiv: Ukategorisert
Ølkrus
De siste månedene har det vært spikka litt i kulissen på et ølkrus basert på 1700-tallets løvekrus. De drikkekannene dette prosjektet i hovedsak er basert på, er trearbeider fra bygder rundt om kring i Sør-Norge. De ser i hovedsak ut til å være etterligninger og rimeligere kopier av sølv- (og tinn-?)krus laget i de større norske byene, som igjen er arbeider som lener seg på og låner fra utenlandske arbeider. Disse er gjerne danske og tyske, og ofte er utført i sølv, porselen og emalje. Det som kan bli en litt utfordrende vurdering er å velge i hvor stor grad en skal kopiere de trearbeidene som i dette tilfellet er kopier av kopier, som kanskje også er kopier. Det er i stor grad snakk om en forenkling og naivisering som til en viss grad er forbi det parodiske, og det som tildels kan passere som «bygdeløver» i den konteksten det står i når det er detaljer på tre hundre år gamle arbeider fra dalstrøka. Når det derimot er snakk om en nyproduksjon, uten å kopiere noe konkret krus direkte, er det fristende å renske opp litt i uttrykket, og myse litt mot noen anatomibøker og bilder av løver i sitt rette element.
I dette arbeidet ble løsningen å kikke på et utvalg forskjellige ølkanner i tre for å finne ut hvilke elementer som bør inn, og nogenlunne hvilken positur de forskjellige løvene bør ha. Så er enkeltdelene hentet fra kilder som ligger litt nærmere opphavet. Motivet på lokket er riksvåpenet anno 1700-tallet, som går igjen i blant annet Riksantikvarens logo, mens løven på hengslen på lokket og på beina til kruset er et forsøk på litt naivistiske framstillinger av løver, stablet til i positurer som likner de på 1700-talls-krusene. Ideen til hanken er lånt fra et sølvkrus fra Bergen, lettere tilpasset for å lages i tre. Resten av kruset presenteres kanskje best gjennom bilder.
Foto og tekst Jon Anders Fløistad
Blakerstol II
Blakerstolen nærmer seg ferdigstillelse, den er skåret, pussa for å se slitt ut, limt og beisa. Etter beising er den pussa på nytt for å se slitt ut, og skal få en lett voksbehandling for å få den rette gløden i overflaten før den er ferdig.
Fronten til stolen er limt ihop og står til tørk.
Stolen er ferdig limt og pussa og er klar til beising.
Blakerstolen har en sentral posisjon i hvordan vi forstår middelalderen i Norge, og vår oppfattelse av den. Den er utstilt i middelaldersalen på Historisk Museum i Oslo, og har siden 1843 vært en juvel i denne så rikholdige samling. Adolf Tiedemann tegnet den, og lagde et litografi, som ble publisert av «Selskabet for norske fortidsmindesmærkers Bevaring» Han selv brukte også stolen i sitt maleri. «Bestefaders Erindringer» i 1865.
Tegning til gyngehest.
Hjemmelaget gyngehest.
Det er kanskje de glade amatører som lager de virkelig flotte og interessante treskjæringene. De som er fylt med kjærlighet og flid, sjel og ikke minst sjarm. Om man driver med treskjæring proffesjonelt er man i kundens makt. Man lager det folk vil betale for, og som regel vil folk ha det så billig som mulig. Vi klarer ofte ikke å la vær å gjøre oppdragene litt finere enn det kunden betaler for, men når vi gjør det så betaler vi for det selv, med vår fritid, vårt familieliv, og vår lønn. Samtidig er vi i så fall illojale mot våre kollegaer, for det blir på en måte dumping av prisen, og slik sett en nedadgående spiral der man ender opp med å måtte være «billigere» og billigere hele tiden.
Den glade amatør derimot kan bruke all verdens tid, og arbeidet er fruktbar rekreasjon. Jeg er glad i amatørarbeid. Det er ingenting flottere enn å kunne lage en vogge til sitt barnebarn. Vogga blir noe helt spesielt når Bestefar eller Bestemor har gjort den. Blås i om den er litt skeiv og om den ene sammenføyningen ikke er 100 prosent! Alle burde drive med slikt. Det er sunt på alle måter. Ofte er det bare praktiske filleting som hindrer folk fra å gjøre slikt. Den ene saga man mangler, eller den altfor rotete garasjen.
Derfor vil jeg oppfordre alle som har lyst, til å ta kontakt med Treskjerarverkstaden, for å finne ut av hvordan man kan få til ting med litt hjelp. Hos oss kan man gå på kurs eller hospitere. Man kan få deler til feks. denne gyngehesten ferdig snekret, så kan man besjele den selv med skjæring . Eller man kan komme og gjøre hele arbeidet sammen med våre håndverkere. Her er et artig miljø med masse spennende folk. Vi er fleksible og får til det meste.
Blakerstol
Skjæringa på Blakerstolen går videre, og draker, bikkjer, løver og sverdmenn kryper fram fra mange av stolens deler. Bakbeina har fått bikkjehoder, frambeina løver, og sideplatene relieffer, antakeligvis fra sagalitteraturen. Stadig nye detaljer i gammel skjæring oppdages, og en underlig «blubbeskurd» åpenbarer seg på stoldelene.
-Jon Anders
Oppdatering: flere bilder.
Livet på verkstedet
Det dukker stadig opp nye krøller, ranker og andre underfundigheter på verkstedet på Dovre, selv om ikke alt finner veien til bloggen. En god del av aktiviteten den siste tiden har naturlig vis dreid seg om portalen fra Mesterboligen på Reperbanen i Sandviken (Bergen), men det har også blant annet foregått snekring av kjøkken og arbeidet med en kopi av Blakerstolen er begynt.
Kjøkkensnekring er også en syssel på verkstedet for tiden.
Mer om Blakerstolen kommer snart.
NM i møbelsnekring…
Njål vant NM i møbelsnekring igår i Oslo!!!
Veldig moro, og veldig kjekt å ha ham og alle andre talentfulle og ivrige håndverkere på verkstedet…
Nye vindskier til Bondeheimen
Et av oppdragene som har vært innom Treskjærarverkstaden de siste ukene er produksjon av nye vindskier til Bondeheimen i Otta sentrum. Deler av prosessen er beskrevet under i bilder med tekst til.
-Tekst og foto Jon Anders Fløistad
Eventyrrommet på Nasjonalgalleriet.
Eventyrrommet er en ørliten sal der malerier med eventyrmotiver vises, og dette rommet er nå nyinnredet for å gi en helhetlig litt mystisk atmosfære. I forbindelse med dette arbeidet lagde vi et inngangsparti, basert på Kittelsens måte å skjære ut egne rammer til sine malerier….
Mer kunst…
Arbeidet med Christopher Nielsens onde bankditter fortsetter…
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.