Her er gjengen høsten 2013
Fra venstre: Boni Wiik (treskjærer) Joseph Hood (møbelsnekker), Kristian Tonnem(treskjærer), Ingerid Ohren(treskjærer), Even Hansen(treskjærer og møbelsnekker) Heidi Karsten( Daglig leder), Birger Lien( Møbelsnekker og kontordame), Bjørn Egil Tolås(Møbelsnekker), Njål Amaldus Andreassen(treskjærer) og Karina Børven(treskjærer)
Veslemøys bord ble omsider ferdig.
Nålene til nålebinding fra treskjerarverkstaden er ettertraktede for deres kvalitet og skjønnhet. De blir ikke masseprodusert, men lages en og en i samråd med kunden, og følger dennes preferanser og spesifikasjoner, for at format, mål, utseende og materialvalg skal bli helt riktig.
Nålene kan smykkes ut og gjøres meget forseggjorte, eller helt enkle, slik som på bildet. De koster da fra kroner 130,- og oppover.
Hvis du ønsker å få laget nålebindingsnåler eller annet spesialverktøy, ta kontakt med oss: treskjererverksted@gmail.com eller tlf: 930 95 470
Ja forresten så er det jo en glimrende artikkel i det nyeste nummer av «Norsk Husflid» også, der man kan følge Eirik Bryn gjennom prosessen med å lage en vakker kjenge.
De siste ukene har det vært akantuskurs med Even på Handverksskolen, og her kommer noen bilder fra det.
Vi fikk inn en bestilling på et fenalårstativ fra butikken Fenaknoken i Oslo. Stativet ble dekorert med gjennombrutt akantus skjæring og ble testet ut til stor fornøyelse på verkstedet og skolen.
Vi lager fenalårstativ i alle mulige varianter, med all mulig ornamentikk, på bestilling.
Kirketjeneren i Våler kirke skulle pensjoneres. Kollegaene ønsket da å gi en gave og fant ut at en pilegrimstav ville være en fin ting å gi. De oppdaget på bloggen vår at vi lager pilegrimstaver og bestilte en. Staven skulle passe til en mann på 2.06, så den måtte med andre ord være lang.
De ønsket at staven skulle dekoreres med Olavspila, som er tatt ut i fra sagnet om da Olav Haraldsons reiste gjennom Solør i 1022 og kristnet bygden. Han stoppet ved det som senere ble hetende Olavskilden og skjøt en pil, og der pilen landet skulle det bygges en kirke for bygden. Pilen landet på en rydning med hauger av kvister og røtter (en vål) ved Glomma og der reiste de en kirke.
Her er louis seizedingsen som vi lagde her et års tid tilbake, med gull på. Forgyllingen er gjort av Emilie Lefevre.
Det er siste arbeidsdag før jul, og Are og Boni er alene på verkstedet. Da er det tid for å leke litt…
(Alle fotos: Are Eeg & Boni Wiik)
Vi skal slå en firkanta plugg gjennom et rundt hull i en bjelkeskjøt. Deretter skal vi fukte den enden som kommer ut av hullet sånn at den eser ut og forhåpentlig blir firkanta igjen, og fungerer som et låsehode på pluggen, akkurat som det blir et firkanta låsehode i den andre enden også, som ikke har vært gjennom bjelken. Vi regner med at det vil gå greit hvis bjelke og plugg er i furu, derfor prøver vi noe annet. Bjelken er i eik og pluggene vi bruker er i bjørk og furu.
Dette er en sammenføyningsmetode du skal jobbe litt for å dra ifra hverandre igjen. Det er mer spennende stoff om plugger i innlegget som heter «Gotisk dukkevogge»
Så er det bare å lene seg tilbake og vente på Nobelprisen i tømring.
Bruskbarokken er egentlig en av de morsomste stilartene vi har fra vår historie, med sin overflod av pussige former og innfall, men dessverre er det ikke ofte det er oppdrag der kunden ønsker slikt, men det hender jo, spesielt ved restaurering.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.