Denne adventskalenderen bor først og framst hos handverksinstituttet.no/treskjarerbloggen/, men jeg legger ut en kopi her.
———
Etter tradisjon fra Treskjærerverkstadens kule adventskalendere, fra da jeg selv var lærling der for et tiår siden, har jeg bestemt meg for å prøve å legge ut en verktøyspor-adventskalender. Det blir ett nytt bilde av spor hver dag, med en liten beskrivelse, og kanskje med noen supplerende bilder. Enkelte av dem er omtalt her på bloggen før, da blir det også en link til det opprinnelige innlegget. 

Første desember – Å preparere materialer 

Her fra takkonstruksjonen¹ på Hustad middelalderkirke synes noen spennende boremerker. De kan se ganske pussige ut, i det de ser ut som de er bora parallelt med overflaten. Men det er nettopp hensikten med dem – de er bora nettopp for å forme den overflaten en ser nå. De er spor etter at den runde tømmerstokken er kløyva i to som første trinn i reisen fra rund tømmerstokk til firkanta materialer, og heldigvis for oss så håndverkerne på Hustad ikke noe grunn til å hugge disse delene av takkonstruksjonen helt glatte. Skal en tro de er samtidige med resten av taket over skipet er det grunn til å tro disse boemerkene daterer til år 1163² eller deromkring.

---

2. desember – Fra halvrund til to parallelle flater

Etter at stokken er kløyvd i to var et ganske vanlig trinn å klamphugge hver av halvkløyvingene: det vil si at en hugger v-spor inn fra den runde siden til bare tjukkelsen av den ferdige, flate planken står igjen, og så kløyver en av disse klampene. Dermed slipper en å hugge hele utsiden av den runde stokken til flis, sparer en god del arbeid, og står også igjen med fin ved eller emner til småting.
Vanligvis vil disse sporene etter klamphuggingen hugges helt bort, men her på Heddal stavkirke kan noen diskrete merker fortsatt sees på enkelte veggtiler. Bygningshistorien på Heddal er komplisert, og dateringen noe usikker, men disse merkene kan godt datere til midten av 1200-tallet.

Klampene som hugges av virker små sammenlikna med stokken de kommer fra, men også de kan være verdifulle emner i seg selv. Dette prøvestykket fra Urnesprosjektet er skåret i én slik av-kløyvet klamp. 

2019

---

Tredje desember – Grunn-geometri

For å konstruere et ornament er det nyttig med en slags grunn-geometri å støtte seg på. Passer later til å ha vært brukt til dette i uminnelige tider, men det er ikke veldig ofte en finner direkte spor i ettertid. Borgund stavkirke har dog en artig mulighet til å både se direkte spor etter begge spissene på passeren, og betrakte egenskapene til resten av passeren indirekte. På andreaskorsene⁵inni kirkerommet er det konstruert sirkler midt i krysset mellom hver av korsenes to diagonaler, og både passerspissen i senter og rissespissen i sirkelbuen er det spor etter. Men vel så spennende som sporene i seg selv, er det at alle andreaskorsenes senter har litt ulik diameter — og for den nysgjerrige følger lista over diametre her⁶:

341/342 – 349/350 – 350/352 – 325 – 329 – 347/349

---

Fjerde desember – Grunn-geometri II 

For å vise litt tydligere hvordan dette kan passe inn i helheten av å komponere et ornament, så har jeg i dag to eksempler, henholdsvis fra NTNU Vitenskapsmuseet, og Islands Nasjonalmuseum. Takk til begge for bilder. På planken fra Island  kan en tydelig se passer-riss, men også på den fra Trondheim er det minst ett spor etter senterspissen på passeren, og en del av ornamentikken som later til å være skåret nøyaktig etter passerbuen. Noen som kan peke ut hvor passeren har vært brukt?

---

Treskjærerbloggens fotnotekalender 
(som nok kommer til «24» lenge før julaften)

1. Om erindringen min ikke bedrar meg er disse merkene fra innsiden av den opprinnelige vest-gavlen på kirka, som nå er bygget helt inn bak kirketårnet.  ↩︎
2. Fortidsminneforeningen oppgir at tømmeret i takstolene er datert til vinteren 1162/63, og om denne gavlveggen ble bygget samtidig er det vel naturlig å anta disse boremerkene er omtrent like gamle. Men det kan også være gjenbrukt tømmer som er enda eldre. Om dateringen: https://fortidsminneforeningen.no/museum/hustad-kirke/ (besøkt 1.12.2024) ↩︎
3. Basert på anslag for datering av kirka omtalt i: Thun, Terje m.f. (2016) 5. Dendrokronologi gir kirkene nytt liv.Kapittel i Bevaring av stavkirkene – Håndverk og forskning. Pax forlag AS, Oslo. s. 105 ↩︎
4. Heddal stavkirke har usedvanlig lite bevart materiale fra middelalderen, sett i forhold til hvor «middelaldersk» den ser ut i dag. Anslaget jeg har hørt er 26% originalt material, men er usikker på hvordan dette er estimert.  ↩︎
5. Andreaskors er diagonalt stilte kors, og i stavkirkene er de ofte brukt som avstivende element i tillegg til den symbolske/dekorative effekten de er tillagt. I Borgund er det montert andreaskors langs ytterveggene i betraktningshøyde, i tillegg til de langt vanligere høyt oppunder midtrommets tak. Andreaskorsene i Borgund kan blant annet sees på denne nydelige tegningen av Olaus Krøger Holck: https://kulturminnebilder.ra.no/ ↩︎
6. Diametrene er oppgitt i rekkefølge, med klokka, startende fra vestportalen. Alle målene er i millimeter, utført skjønnsmessig med tommestokk, og representerer anslått diameter på passersirkelen de har jobba etter, ikke diameter på det skårne resultatet. Der det er skråstrek mellom to mål er dette ytterpunkt for usikkerheten i diameteren på én sirkel. Kun ytre sirkel er målt. ↩︎

---