Nåler til nålebinding, er små verktøy med helt spesielle krav til kvalitet og utforming. Denne modellen her i bein er ca 10 cm lang og har et hull som måler 7-8mm i lengderetningen. Hullet smalner framover og følger nålens form. Den er ikke for spiss, og tverrsnittet er linseformet. Beinet som er brukt er leggbein fra elg. Elgens leggbein er langt og veldig rett, så det er ypperlig til lange flate gjenstander. I følge indianere i Nord-Amerika, skal nåler gjøres av leggbein fra forbeina på hjortedyr, ettersom dette skal være spesielt sterk beinstruktur som ikke splintrer så lett. Fordelen med å bruke bein er at det kan poleres opp til det er veldig glatt, og det fliser seg ikke på samme måte som treverk, men nålebindingeksperter sier at barlind er et ypperlig materiale også, ettersom det er spenstig og seigt. Det kan og poleres opp en god del.
Formen på disse beinnålene er den samme som en nål funnet i Athen fra antikken, men denne var ca 7 cm lang.
Ettersom vi ikke er nålebindere selv er vi helt avhengig av tilbakemeldinger fra brukere for å optimalisere redskapen vi lager.
På Historisk museum i Oslo, ligger en liten perle, litt bortgjemt i en krok. Den forsvinner helt i konkurransen med alt det andre spektakulære som vises fram der, og nesten ingen vet at denne skatten finnes. Skatten er et vakkert lite skrin med skyvelokk, som pennalene man brukte på skolen før i tiden, men dette er mye mindre, og skåret for mer enn 1500 år siden. Det er prydet med karveskurd, – den tidligste karveskurden vi kjenner til her i landet.
Gull, sølv og bronse
Det vakre skrinet ble funnet i en grav ved Dyster i Ås kommune i Akershus hvor det ble satt ned sammen med en bronsekjele. I 1879, da graven ble gravet ut, fant man i kjelen to ribbein, ett fra en hund, og et annet fra en ku. I skrinet lå en synål i bronse, et stykke av en betalingsring i gull og biter av et lite sølvbeslag.
Det som kanskje forundrer en mest ved skrinet er at det er så ubergripelig godt bevart. Det ligger der som om det var nytt, og helt upåvirket av dets lange historie og tidens tann. Og det neste som slår en, er hvor tynt, og delikat det er utformet…
Årsakene til at det er så godt bevart, er for det første fordi det var gode bevaringsforhold i graven. Det var et hellelagt gravkammer inne i gravhaugen, som sørget for at gjenstandene lå i et lufttett rom, og uten å være i direkte kontakt med den fuktige jorda rundt.
Barlind
Den andre grunnen er at skrinet er skåret i barlind. Barlind er et ekstremt holdbart materiale som også er veldig sterkt og spenstig. Barlind inneholder giftstoffet taxin som gjør den råte- og nedbrytnings-bestandig. Barlindens spenst gjør det også mulig å lage så små detaljer som i skyvelokket. Lokket er ca 1,5 mm tykt, og glir lett og elegant i sitt presise svalehalespor.
Barlind har opp igjennom historien vært mye i bruk til gjerdestolper nettopp fordi den er så råtebestandig, og kan stå banket ned i jorda i årevis. Barlindens spenst er også velkjent fra buemakeriet. I middelalderens England ble bøndene lønnet av kongen for å dyrke barlind, slik at det alltid var tilgang på nye bueemner. Barlindtrærne kan bli opp til 2000 år gamle.
Karveskurd
Det er artig at denne ornamentikken, som noen for hundrevis av år siden, med mye flid satt og skar inn i det vesle skrinet, kan fortelle oss hva slags verktøy de brukte, selv om det ikke finnes noen treskjærerjern overlevert fra den tiden.
De mest puritanske vil kanskje ikke kalle ornamentikken på Dysterskrinet for karveskurd, ettersom mønstrene på skrinet er laget ved hjelp av to små verktøy; En spiss liten kniv, og et lite huljern, en skulp. Karveskurd er jo som kjent noe man utfører kun med kniven. Men teknikken går ut på det samme, man stikker ned snitt med kniven eller jernet, og så vipper man ut en flis ved siden av nedstikket etterpå. På engelsk kaller de det ”Chipcarving” som oversatt blir noe sånt som ”fliseskjæring” Mønstrene på dette skrinet kan lett sammenlignes med de mønstrene som mange treskjærere i våre dager utsmykker sine esker og stettefat med.
Vil du vite mer om Dysterskrinet? Skriv til treskjererverksted@gmail.com
Skrinet er 15,5cm langt, 2,2cm bredt, og 2cm høyt.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.